Man bør stille følgende spørsmål:
• hvorfor skal det bygges, og for hvem?
• hva skal bygges, og hvor?
• hvordan utforme anlegget i forhold til behov?
• hvilke samarbeidspartnere finnes?
• hvilke økonomiske rammer foreligger?
Innledningsvis handler anleggsarbeidet om å dokumentere behovet for anlegg, og kartlegge muligheter i form av tomter, arealer og samarbeidspartnere. Det er særlig fornuftig at idrettslaget tidlig forankrer sine planer på klubbens årsmøte, slik at hele klubben er informert og involvert i prosessen. Dersom klubben er initiativtaker, kan det være nødvendig å utarbeide en anleggsplan for klubben. Sentrale spørsmål klubben bør svare på handler om hvilke behov klubben har nå og i fremtiden. Det er viktig å samordne anleggsplanen med idrettsrådets planer og å være à jour med de terminer som gjelder for
kommunenes egne planer og budsjettprosesser. Dette gjøres ved å opprette en effektiv
arbeidsgruppe som skal utarbeide anleggsplanen. Det er viktig å huske at planarbeidet må avklares med klubbens styre for å sikre klare mandat og fullmakter.
Arbeidsgruppen bør innhente informasjon om planer for kommunale idrettsanlegg, og vurdere muligheten til å få plass til egne idrettsrom, tilbygg eller annekser i forbindelse med anlegg som er under planlegging. Dette gjøres gjennom medvirkning i planarbeidet
i kommunen. Klubbens involvering i kommunale prosesser og fremming av egne ønsker og behov i allerede etablerte/pågående anleggsprosesser er svært viktig og kan gi gode resultater.
Når det gjelder offentlige midler, her ment som økonomisk støtte fra kommune, fylkeskommune eller stat, må både det offentlige og idrettens egne organer trekkes inn i planlegging og tilpassing av prosjektet. Prosjektet må prioriteres i kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet. Her er idrettsrådet i kommunen en viktig medspiller i planprosessen og bør derfor inkluderes tidligst mulig i prosjektet. I disse prioriteringsprosessene i kommunen og i idrettsrådene er det viktig at klubben følger med og spiller inn sine behov.
Det er viktig med en tydelig rollefordeling i prosjektet. For å få en ryddig prosess, er det viktig med en god organisering av formelle og juridiske roller, og klargjøring av ansvar knyttet til den eller de som bygger anlegget. Det samme gjelder for eierskap og drift.
Det er ikke uvanlig at den som er ansvarlig for byggingen er en annen enn initiativtaker, eller at eierskap og drift organiseres i forskjellige selskapsformer. Et eksempel er at en klubb tar et initiativ til å utrede og beskrive behovet, men at det er kommunen som bygger anlegget og stiller dette til rådighet for klubben. Denne veilederen omfatter ikke forhold rundt drift og eierforhold, men fokuserer primært på etableringsprosessen.
Man må tidlig definere grunnleggende behov for det nye idrettsanlegget. Kartlegging av behov og funksjoner, som man ønsker skal inngå i prosjektet, er et viktig steg i startfasen. Dette legger grunnlag for hva som skal bygges og hvordan det skal
tilrettelegges for de ulike idrettene som skal benytte idrettsanlegget. Videre vil kartleggingen ligge til grunn for dokumentasjon i forbindelse med søknad
om offentlige midler (spillemidler).
Et grundig arbeid i startfasen av prosjektet er av stor betydning både for funksjons- og behovstilfredsstillelse, kostnader og ikke minst for senere driftskostnader. Det kan være fordelaktig å invitere flere ulike aktører inn i en tidlig fase i prosjektet, spesielt når det gjelder samarbeid med andre idretter. Det kan også være aktuelt med interkommunale prosjekt, spesielt med tanke på større bygg som racketsporthaller eller squashanlegg hvor innbyggere fra flere kommuner vil holde til.
Kommunen er sentral i idrettsanleggsprosjekter. Når en kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet er vedtatt av kommunestyret, er dette kommunens styringsverktøy for bygging og rehabilitering av offentlige og private idrettsanlegg. Planen utarbeides
hvert fjerde år og rulleres hvert år. Idrettsrådet vil i denne prosessen være sentral. Under er prosessen knyttet til kommunedelplanen skissert.
Kommunen skal offentliggjøre oppstart og fremdriftsplan for arbeidet med planen. De ulike tidsfristene skal kunngjøres av kommunen. Innspill til plan fra idrettens klubber/ lag, eventuelt særkretser/regioner og særforbund, samles ofte hos idrettsråd(/-krets). Klubber/regioner/særforbund kan også ta direkte kontakt med kommune og/eller politikere for å fremme sine forslag. Idrettsråd(/-krets) utarbeider deretter forslag til prioritering av kommunedelplanen. Dette gjøres i samarbeid med
kommunens idrettsenhet som innhenter innspill fra andre organisasjoner og foreninger.
Det skilles vanligvis mellom arbeid i startfasen som er lagt til en plankomité, og arbeid i byggefasen som er lagt til en byggekomité. Det vil ofte være kommunen som har ansvar for plankomitéen, men også idrettslag/private kan være ansvarlige. En kommunal komité må suppleres med idrettens kompetanse, og idrettens eventuelle komitéer suppleres med kompetanse fra kommunen. Vanligvis vil mye av arbeidet til en plankomité allerede være gjennomført dersom klubben har utarbeidet en egen anleggsplan.
En plankomité kan for eksempel bestå av:
• Ansvarlig organisasjon/enhet/person for byggeprosjektet (byggherre)
• Initiativtaker
• Kommunens kultur-, idretts- eller ungdomskontor
• Andre interessegrupper