Det er en stor fordel om personell som skal drifte anlegget inkluderes i en tidlig fase i prosjektet. Det vil ofte være behov for kvalifisert personell, og det er derfor viktig at det foreligger instrukser for drift og vedlikehold ved overtakelse.
Daglig drift
Den daglige driften av anlegget forutsetter løpende vedlikehold og god forvalting av treningstider og det er viktig at anlegget kommer inn i gode driftsrutiner fra starten av.
God drift av squashanlegget skal sikre at:
- Anlegget holdes rent og trivelig, med gode renholds- og hygienerutiner.
- Anlegget til enhver tid holdes i god teknisk stand
- HMS-rutiner følges
- Ansatte har nødvendig kunnskap
Det er viktig å tenke på:
- Bemanningsbehov
- Bookingsystemer og medlemssystemer
- Lovpålagte krav
- Kobling mot lokale idrettsklubber i nærområdet for samarbeid og sambruk
God drift handler også om å ha tilgang til gode instruktører og erfarne trenere. Det oppfordres til at man samler flere idrettsklubber i et bygg der man kan utveksle idrettslige erfaringer. Det er viktig å legge opp til at alle skal føle seg velkomne, enten de er unge eller gamle, nye eller erfarne. Forbundet er ansvarlig for kompetanseutviklingen av trenere og ledere og bidrar med kurs og oppfølging av instruktører og trenere.
Tilrettelegging for HMS (helse, miljø og sikkerhet) skal forebygge skader og miljøforstyrrelser. Det skal sikre at ansatte i virksomheten har et sunt arbeidsmiljø
samt sikre at brukere av anlegget har et godt miljø.
Dersom noe går galt, kan det pekes på hovedgrupper av ulykkesårsaker der de viktigste er:
- menneskelige feil som følge av mangel på kunnskap eller øvelse
- menneskelige feil; ytre årsaker som støy, forstyrrelser eller tretthet
- teknisk feil eller mangler ved selve squashanlegget eller utstyret som brukes
De menneskelige feilene kan aldri elimineres, men god opplæring, rutiner og trening hjelper langt på vei. Ved drift av et squashanlegg er det et ansvarsforhold mellom den som drifter og den som benytter anlegget.
Driftspersonell (tilbyder) er pålagt følgende:
- Kunnskapsplikt. Tilbyderen skal ha kunnskap nok til å kunne vurdere faren for helseskade.
- Opplysningsplikt. Brukerne skal enkelt og tydelig opplyses om hvilken risiko tilbudet medfører og hva som kreves av utstyr og ferdigheter for å bruke det. (f.eks øyebeskyttelse)
- Aktsomhetsplikt. Tilbyderen skal vise vanlig aktsomhet for å unngå at tjenesten medfører helseskade. Til dette hører det å påse at squashanlegget og utstyret er i forsvarlig stand, og at ingen bruker det på en uforsvarlig måte der vedkommende kan skade seg selv eller andre.
- Risikovurdering og tiltak. Alle aktiviteter som kan medføre en risiko for deltager og instruktør skal vurderes. Tilbyderen skal gjøre en risikovurdering og gjennomføre tiltak for å redusere risiko.
I samband med squashanlegget skal det utarbeides formelle krav etter internkontrollforskriften.
Man skal:
- ha en organisasjonsplan med ansvars- og oppgavefordeling
- sørge for at det er satt mål for helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, og sørge for dokumentasjon av dette
- påse at alle ansatte og frivillige kjenner til dette og deltar i oppfølgingen
En sentral del av HMS-arbeidet er å registrere ulykker og andre uønskede hendelser. Det er mye lærdom å hente i ulykker og nestenulykker, og med en systematisk registrering vil man kunne avdekke feil og mangler. Dette skal være tilgjengelig for alle som er involvert i drift av anlegget, inkludert trenere og instruktører. Det kreves systematisk oppfølging og vurdering av behov for tiltak.