Ventilasjon

I en stall er det mange elementer som gir et dårlig inneklima for hestene og menneskene. Det bør derfor være anlegg som kan skifte ut luften minst 4 ganger i timen. Dette må gjøres uten at det oppstår lufthastighet over 0,2 m/s. I varmt vær der temperaturen blir høy i stallen, kan en høyere hastighet bidra til å kjøle hestene.

Ved lav temperatur vil det kunne være behov for tilleggsvarme, spesielt for at vannet og fukt i strøet ikke fryser.

Støv i stallen kan komme fra hester, mennesker, utstyr, fôr og strø som brukes i stallboksene.

Avføring og urin fra hestene danner gasser som sammen med fukt fra hestene bidrar til at luften blir dårlig.

Gasser, små støvpartikler og fukt er alle luftbårne, slik at om man får dette ut og frisk luft inn så vil inneluften bli bedre for både hestene og menneskene.

Utfordringen er å få luft i alle deler av stallen skiftet ut, da luften tar raskeste vei, slik at deler av en stall kan få mindre utskiftning av luft enn andre, om det ikke prosjekteres godt nok.

For å få en god løsning, må det være sirkulasjon over alt. Plassering av ventiler for inneluft, innredning/lamper/bjelker og plassering av utlufting, er derfor viktig.

En viktig faktor man må ha med i planleggingen er at varmluft stiger og kaldluft synker. Ved å slippe kaldluft inn, vil den synke ned og stige opp når den varmes opp. Dermed får man en naturlig sirkulasjon. Dette er spesielt viktig hvis man bruker varmegjenvinning og varmer opp luften før man slipper ny luft inn. Følgende kan være at man ikke får så god sirkulasjon som man ønsker.

Man kan montere vifter i taket som dermed presser luften ned fra taket, men man skal være klar over at det kan endre den beregnede sirkulasjonen og skape trekk.

Ved all bruk av ventilasjon og ved bruk av åpne dører og vinduer, kan det bli trekk om man ikke er bevisst på dette. Følgende av trekk kan være syke hester med bl.a. rennende øyne.

Undertrykksanlegg er den vanligste formen for ventilasjonsanlegg.

Dette fungerer ved at man monterer en vifte i vegg eller tak som blåser luft ut. Når det skjer, blir det undertrykk i bygget og luft utenifra eller tilstøtende rom suges inn i rommet.

Ved å ha ventiler over boksene vil luft utenifra finne veien inn i alle ventilene som dermed gir sirkulasjon i alle bokser.

Utfordringen ved et slikt system er at det «kollapser» om man åpner vinduer eller dører. Luften vil da ta raskeste vei til vifta som blåser ut. Følgene er at hester som står lengst unna dørene/vinduene vil få lite sirkulasjon.

Balansert ventilasjon
Lager man derimot ett balansert system der man har én vifte som blåser luft ut og én vifte som blåser luft inn, og sprer det til alle bokser og deler av stallen via ventilasjonsrør, så vil dører eller vinduer som åpnes ikke påvirke sirkulasjonen. Denne løsningen er derfor å foretrekke for staller der man har paddocker rett ut fra boksene, samt der man har vinduer som kan åpnes, slik at hestene kan stikke hodet ut av vinduet.

Har man over 10 hester skal man ha minimum en isolatboks pr 20 hester. Disse skal ha egen ventilasjon slik at eventuell luftbåren smitte ikke kommer inn til andre hester. Dersom isolatboksene er i samme bygg som øvrig stall er det viktig at alle sprekker og gjennomganger tettes slik at luft ikke blander seg. Dører må være tette og kunne låses av slik at de ikke brukes.

Vaskespilt skaper mye fukt, det er derfor en fordel at vaskespiltet ikke er i samme rom som stallen, men utenfor med egen utluftning. Skal man derimot først ha vaskespilt i stallen, bør det være utsug av luft fra dette stedet.

Skinn og lær holder seg best i et temperert rom som ikke er for fuktig, men heller ikke for tørt. Et godt ventilert rom med rundt 15 grader er en god temperatur for lær.

Tørkerom for dekken krever gjerne luftavfukter, varme og god ventilasjon.

En ridebane må ha vann for å ha god binding. Dette skaper mye fukt og sammen med hester og mennesker gir dette en høy grad av fukt. Blir banen tørr vil det dannes mye støv som virvles opp ved bruk av banen. Dette støvet og fukten bør kunne luftes ut.

Den vanligste løsningen er at man i den ene endeveggen blåser luft ut og i den andre suges luften inn. Alternativt er å ha piper i mønet på taket. Fordelen med denne løsningen er at om strømmen går så stiger varm og fuktig luft opp og ut.

Høy må lagres tørt slik at det ikke gir grobunn for fukt og mugg i høyet. Høylager bør derfor være opp fra bakken og i et godt ventilert rom.

Mange hesteanlegg har traktorer, firhjulinger og andre redskaper som oppbevares i garasjer med behov for utluftning av eksos og andre gasser.

Toaletter, dusj, anretningskjøkken/kjøkken og vaskerom er rom som krever god utlufting. Kontorer, sosiale rom, klubblokaler eller kafeteriaanlegg krever generell sirkulasjon av luft.

En beregning av behov for vifter, ventiler og rørdimensjoner må utføres med tanke på rommenes arealer og bruk.

Lufthastigheten er en viktig faktor i beregningen, da hester som er oppstallet ikke skal oppleve vindhastigheter på over 0,2 m/s.

I rom der hester oppholder seg for kortere eller lengre perioder er det en fordel å overdimensjonere anlegget noe, slik at anlegget kan gå med mindre hastighet for å redusere støy.

Styring av ventilasjonsanlegget for hele anlegget eller de enkelte delene, bør være montert med både mekanisk og elektronisk styring som inkluderer varsling ved feil på anlegget og sikkerhet i forhold til vifter som plutselig blokkeres eller stopper av andre grunner.

Ved beregning av behov for ventilasjonsanlegg og medfølgende oppvarmingsbehov, kan det være smart å sette opp et skjema med alle faktorene. Se avsnittet om Klima.