Ansatte

Arbeidstid er den tiden arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. Regelverket har grenser for arbeidstiden og krav om pauser og daglig og ukentlig fri. Arbeidsmiljøloven sier at man kan sier at man kan jobbe 9 timer i løpet av 24 timer og maks 40 timer i løpet av 7 dager. For de som jobber turnus, skift, natt og søndagsarbeid er grensen for arbeidstid strengere. Der er regelen at man maks kan jobbe 38 timer i løpet av 7 dager dersom det er i hverdagene, men kun 36 timer om det er også arbeid i helgene. 

Disse grensene gir noen utfordringer for en stall da tidsspende fra morgenforing til kveldsforing som regel er mer enn 12 timer. Mange ansatte er i tillegg med på stevner som innebærer lengre dager.  

Lovverket har da laget et unntak som kan brukes for å løse det problemet. Det er nemlig åpning for at man i kortere perioder kan avtale å jobbe 48 timer i løpet av 7 dager. Totalen av antall timer i løpet av året må derimot ikke overskride gjennomsnittet på normal uke over ett år. 

Grensen for antall timer gjelder for normal arbeidstid. Utover det kan det avtales overtid om det er nødvendig. Den ansatte kan derimot bli fritatt for overtid dersom det finnes helsemessige eller vektige sosiale grunner for dette. Det samme gjelder dersom arbeidet uten skade kan utsettes eller utføres av andre. Arbeidsmiljøloven sier at overtidsarbeid ikke må overskride 10 timer i løper av 7 dager, 25 timer totalt i løpet av 4 sammenhengende uker og ikke mer enn 200 timer innenfor en periode av 52 uker. 

Overtidsarbeid skal gi ett tillegg på minst 40% eller man kan etter skriftlig avtale gi kompensasjon helt eller delvis i form av arbeidsfri på avtalt tidspunkt. 

Det finnes flere viktige unntak for mange staller i landet. Den viktigste er kanskje forskrift om at virksomhet i jordbruk som ikke nytter annen leid hjelp enn avløser hjelp, unntas fra arbeidsmiljøloven. Det vil si at om man har en egen stall og ikke leier inn hjelp, men driver denne selv, så gjelder ikke alle reglene nevnt over. Dersom man får avløser tilskudd gjelder allikevel arbeidsmiljøloven. 

Det finnes unntak for andre yrker for deler av arbeidsmiljøloven. I forskrift om arbeidsmiljølovens anvendelse for personer som ikke er arbeidstakere sies det i § for eksempel. at personer som er utplassert i opplæringsøyemed at arbeidsmiljølovens kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 18 og 19, med unntak av § 19-2 gjelder. Dvs. at arbeidstid, pauser og fritid gjelder for lærlinger på samme måte som for andre lønnede ansatte. 

Dersom det pga naturhendelser, ulykke eller andre uforutsette begivenheter må foretas arbeid for å avverge fare for eller skade på liv eller eiendom, så kan det gjøres unntak fra arbeidstid, overtid og pauser.  

Alle ansatte som jobber over 5 ½ time har krav på pause. Pausen skal være betalt om man ikke har mulighet for å forlate arbeidsplassen og om stedet ikke har et egnet pauserom. Det beste er å ha et eget pauserom der man kan spise mat og drikke.  

Pauserommet må være stort nok og ha sitteplasser til alle som skal ha pause. Det bør være oppvarmet og ha vask med varmt og kaldt vann. Det kan med fordel være et te-kjøkken eller mer, der man kan anrette sin lunsj, koke varm drikke, etc. Det bør være mulighet for å oppbevare mat kaldt. 

I noen tilfeller kan arbeidsdagene bli lange slik at et hvilerom kan være en fordel for de ansatte.  

De ansatte skal ha egne toaletter og dusj, som ikke brukes av andre brukere. Det skal være universelt toalett.  

Garderobene skal være med skap, slik at de ansatte kan skifte og oppbevare dette i lukket skap.  

Har stedet eget kjøkken med eget kjøkkenpersonale stilles det krav til bla eget toalett til de ansatte på kjøkkenet. Det skal i slike tilfeller være håndvask med automatisk kran.  

Det vil som oftest være mange brukere og andre besøkende innom hestesportsanlegget i løpet av en dag. Dersom disse skal få oppfølging av ansatte rundt informasjon, hjelp og bistand kan det fort være at man bruker forholdsvis mye ressurser på dette. Det kan også bli misforståelser, konflikter, skader på anlegg, osv. pga brukere og besøkende.  

Innen pedagogikken snakker man om den «tredje pedagog». Dette er enkelt forklart hva bygget selv bidrar med av «ansatt» ressurs. Overført til et hestesportsanlegg vil en gjennomtenkt plan for dette kunne gi mindre vedlikehold, informasjonsbehov, opprydninger i misforståelser, uenigheter, osv. 

Målet må være å planlegge det fysiske miljøet til å bli mest mulig selvinstruerende og bidra til at brukerne og besøkene selv ivaretar og bruker anlegget på en god måte som ikke skaper merarbeid for de ansatte.  

Det bør i tillegg være estetisk tiltalende anlegg. Forskning viser at man blir mer positiv og tar bedre vare på anlegget i et estetisk fint miljø, som i tillegg er varmt og rent. 

En god informasjonsstrategi er viktig. Ofte vil mye informasjon på ett sted gjøre folk «blinde» slik at informasjonen mister sin effekt.   

For virksomheter som omfattes av arbeidsmiljøloven er det et krav om HMS planer og internkontroll. På et anlegg der det er mange som bidrar til driften er rutiner, regler og opplæring viktig.  

Les mer i eget kapittel