Ride- og kjørebaner

 

En ride- eller kjørebane er en opparbeidet flate, der hest og rytter eller kusk kan utføre trening og konkurranser på en måte som gjør at hestevelferd også er ivaretatt.   

Utforming og størrelse på baner for trening og konkurranse, er avhengig av type aktivitet man skal utføre med hesten, og er i den sammenheng de viktigste fysiske faktorene for god hestevelferd og god utøvelse av aktivitet med hest på banen.

Bruk bestemmer oppbyggingen 

Generelt skal en ridebane ikke være for hard, ikke for løs, men noe midt imellom der den gir feste og støtte til hesten. Når det er sagt så vil en sprangrytter ha en bane med godt feste, en dressurrytter en bane med swung og mer fjæring, en western rytter som driver med sliding, trenger en løsere bane og en kusk ønsker fastere bane så hjulene ikke graver seg for dypt ned i sanden. 

En bane som er ideell for alle grener er derfor vanskelig å lage.  

To type oppbygginger  

Det fins hovedsakelig to typer oppbygginger av ridebaner. Begge banetypene kan oppfylle alle behovene. Forskjellen ligger derfor i at banene trenger forskjellig vedlikehold. Dette påvirker oppbyggingen under topplaget.  

Felles for banen er lagene som skal legges

Ridebane ute 

I planleggingen av ridebane ute er grunnforholdene og terrenget viktige faktorer.  

Ridebane inne 

Topplag inne og ute 

Massene man velger på toppen avhenger av bruk og type bane, men egenskapene til sanden er avgjørende for ett godt resultat. Sanden må ikke bare ha en god sammensetning, men formen og overflaten på kornene, bidrar til ønsket resultat. Runde glatte korn gir kulelagereffekt. Kantete og rue korn gir binding.  

Hardheten mineralene som sandkornene består av, bidrar til levetiden på banen. Jo mykere mineral sanden består av, jo fortere knuses sanden og banens egenskaper forringes.  

Til en tradisjonell ridebane ønsker man sand med god binding. Vanligvis bruker man natursand fra 0 til opp mot 4mm. Større korn bidrar lite til binding og kan sette seg fast i høvene. I sanden bør det ikke være mer enn maks 5% med filler (fraksjoner under 0,063mm) og heller ikke for mye store korn. Sanden må ha en viss ruhet og kantethet i kornene, slik at god binding oppnås. 

Ved utlegging av natursand der man ikke skal blande inn fiber og filt, bør man legge ut ca. 7-8 cm med sand i første omgang. Grunnen til det er at det ofte tar litt tid før banen har pakket seg godt nok. Når den begynner å bli hard og fast, kan man legge inn mer sand, slik at man kommer opp i rundt 12 cm med tiden. 

Til en ridebane med fiber og filt bruker man natursand med mest mulig ensgradert korn med størrelse rundt 1 mm. Slik sand har ikke så god binding, men fibrene som puttes inni sanden gir til sammen en god binding. Sanden som skal brukes bør være av harde mineraler, slik at knusning av kornene går sent. Går det raskt vil banen få mye finstoff sammen med fibrene, noe som vil skape for mye binding og dermed en for hard bane.  

Ved utlegging av ridebane med fiber og filt, legger man på ca. 12 cm ferdig blandede masser. Fiber og filt kan blandes i etterpå ved hjelp av rotovator eller jordfres, men man må da passe på duken som evt ligger under ved utebaner.  

Skal man bruke ridebanen til kjøring eller ønsker en mer fastere bane, kan man bruke knuste masser istedenfor natursand. Viktig å få knuste masser som ikke har for mye finstoffer slik at det er mulig å holde den passe luftig og løs ved harving. Vaskede masser kan vurderes som et supplement iblandet den knuste sanden, om det er/blir for mye binding.  

Ved utlegging av knuste masser kan man på samme måte som med natursand legge 7-8 cm for så å blande inn enten vasket sand eller med sand med binding.  

Tilleggsprodukter i sanden inne 

Tilleggsprodukter i sand ute 

En tradisjonell oppbygd ridebane som blir for hard i topplaget, har i dag kun et alternativ og det er å blande inn gummirasp. Flis vil råtne for fort, skape glatte baner og pga fuktinnhold fryse banen raskt om høsten.  

Fremtidsrettet

Kostnadsdrivende 

TIPS:
Bruk tid på planlegging og finn de rette masser og tilleggsprodukter.  

Man skal alltid ri/kjøre etter forholdene, men spesielt ved nylagte baner er dette viktig. 

Det tar som regel alltid litt tid før en bane «setter» når den er nylagt, så brukere må ha litt tålmodighet.  

Etter 10 års bruk, kan man søke spillemidler til rehabilitering av ridebanebunn.