Hester har opp mot 70% vann i kroppen. Vann som brukes må erstattes. Størrelsen på hesten og væsketapet bestemmer behovet til hesten, men en tommelfingerregel er at en hest er avhengig av å drikke ca. 10 liter vann per 100 kg hest. Hestene må ha tilstrekkelig mengder vann tilgjengelig og av en akseptabel bakteriologisk og kjemisk kvalitet.
Hester skal kunne drikke seg uttørste minimum to ganger om dagen. For å få til dette må de ha tilgang til rent vann uavhengig av om de står ute eller inne.
Er vannet vanskelig tilgjengelig, ikke rent nok eller temperert, kan det føre til at hestene ikke drikker tilstrekkelig. Noe som kan føre til dehydrering, kolikk og redusert prestasjon.
Drikkekar innendørs
Det finnes flere forskjellige løsninger for å kunne tilby hestene vann. Det kan brukes vannbøtter som må fylles opp, eller fastmonterte drikkekar. De fastmonterte drikkekarene kommer med trykkventil eller med flottør. Det er fordeler og ulemper ved alle løsningene.
Trykkventiler er det ikke alle hestene som liker å bruke, eller bruke lenge nok til at de får drukket det vannet de trenger. Fordelen med trykkventil er at den gir friskt vann der og da. En slik løsning skal kunne gi minimum 8 liter i minuttet. Dette bør man måle. For å vite hvor mye hestene drikker kan man montere på en vannmåler.
Flottør gir et vannspeil som hester liker å drikke av, men ofte gjør urenheter og mangel på renhold, at heller ikke her er alle hester flinke til å drikke. Om flottøren henger seg opp på grunn av fôr som hestene dypper i karet, vil vann i tillegg renne over. Renhold ved bruk av slike kar er veldig viktig. For å følge med på hvor mye hestene drikker kan man også her, ha en påmontert vannmåler.
En bøtte med vann som hestene kan drikke av, er enkel å følge opp, men gir mer arbeid. Bøttene kan i tillegg velte, eller man kan glemme å fylle bøtten. Gode rutiner og gjerne to vannbøtter vil sikre at hesten får nok vann.
Bøtter kan monteres på brakett på boksveggen eller ved hjelp av kroker. Man kan i noen tilfeller også sette bøttene på gulvet i et hjørne av boksen, da hesten naturlig drikker fra bakkenivå. For enkelt å fylle bøttene kan man montere vannrør med kran langs boksene. Ved bruk av vannbøtter har man god oversikt over mengden vann hestene drikker.
Fastmonterte drikkekar bør plasseres på motsatt side av fôrkrybben. Dette fordi hestene ikke skal forurense vannet med matrester, men de skal også kunne tygge opp før de drikker. Hestens spyttproduksjon er viktig for magesekken. Dersom hestene både får fuktet kraftfôr, høy og vann rett ved siden av grovfôret, vil spyttproduksjonen reduseres, noe som igjen kan gi hestene magesår eller andre plager. Ute i det fri vil hesten produsere spytt hele dagen ved småspising, men i en stall endres dette på grunn av fôringsrutinene.
Vannrør til drikkekaret bør skjermes for skader fra hestene, men samtidig bør det være mulig å gjøre utskiftninger og reparasjoner av rørene. Det kan være en fordel å montere stoppekraner ved hvert drikkekar eller avdelinger, slik at man kan stenge av ved skader eller reparasjoner uten at de andre hestene mister vanntilgangen. Slike stoppekraner må være utenfor hestens rekkevidde.
Drikkekarets plassering tilpasses etter høyden på hesten eller ponnien. Man monterer gjerne drikkekaret i høyde med den nedre tette delen av boksveggene.
De fleste staller har ikke oppvarming, da hestene selv produserer den varmen som de trenger. Dette skaper derimot utfordringer når det er kaldt og rørene kan fryse, spesielt om vannledningene går langs yttervegg, der drikkekarene ofte plasseres.
En løsning er sirkulerende vann i rørene. Dette systemet gjør at vann ikke blir stående stille i systemet.
En annen løsning er isolering av rør, eventuelt påmontert varmekabler. Det finnes drikkekar som har varmekabler montert i selve drikkeskålen og rundt ventil og flottør.
Drikkekar ute
For å sikre hestene tilgang til vann må man planlegge ut fra driftsmetode og driftskostnader, sett opp mot investeringskostnader.
Det finnes flere løsninger for tilgang til vann ute. Spesielt viktig er det om vinteren når frost blir en utfordring. Løsningen man velger bør vurderes ut fra investeringskostnader og driftskostnader.
Den billigste investeringen er enkle trau der brukerne daglig bærer vann til hestene. For å sikre at vannet i trauene ikke fryser kan man investere i elektrisk oppvarmede vannkar. Dette krever strøm til alle paddockene som fører til kostnader for innkjøp og drift. Men hvis man har ansatte som skal bære vann til hestene, kan løsning med frostfritt vann til paddockene gjøre arbeidet enklere og man vil kunne spare lønnskostnader.
Sommerstid, høst og vår må man ved bruk av trau med varme, være oppmerksom på at de må tømmes og vaskes jevnlig for å unngå alger.
Det må deretter skilles mellom paddocker og dag-/døgnbeiter. I sistnevnte tilfeller kan en bekk eller elv være tilstrekkelig løsning på sommerstid, men for paddocker må man ha andre løsninger.
Går hester i flokk, må drikkekar plasseres slik at en hest som er lavere i rang kan drikke uforstyrret.
Velger man å legge vann til alle paddockene, kan det gjøres på to måter. Den ene metoden er å grave til frostfri grunn og bruke drikkeautomater som tømmer seg selv, slik at vannet over bakken ikke fryser. Alternativt kan man bruke strøm til å holde drikkekarene og rørene over bakken frostfrie.
Den andre metoden er å ha varmekabler på vannrørene hele veien til innhegningene, og opp i drikkekarene. Denne metoden er godt egnet for steder der det er umulig å grave til frostfri dybde.
Faren ved å bruke strøm er at rør kan fryse om strømmen blir borte over tid. Når vannrørene tiner kan rørene sprekke.
Begge løsningene er kostbare å bygge, men den store fordelen er at man kun trenger å vaske drikkekaret ved behov og se til at vannforsyningen fungerer. Besparelsen på arbeidstid og lønnskostnader kan bli stor over tid, da man slipper å fylle drikkekar, hakke is, sette inn og ut strømbokser, m.m.
Om man har hester som ikke trives med å drikke fra ventil eller flottør, kan man alternativt montere vannkraner som er frostfrie, rundt omkring paddockene for deretter å kunne fylle vannbøtter. Personalet/rytterne slipper med en slik løsning å bære vann fra bygget, og man sparer en del tid og arbeid.
Fremtidsrettet
Strømkostnadene er ofte store på et anlegg, slik at en frostfri løsning kan være det billigste alternativet, på sikt.
Kostnadsdrivende
Vann til paddockene er en stor investering, men man vil i tillegg til å få lavere driftskostnader, få en mergevinst ved at personalet, og eventuelt ryttere, slipper å bære vann. Det kan være med på å øke trivsel.
TIPS:
Før man monterer dysene kan det være en fordel å blåse luft igjennom vannledningene for å få bort spon og annet «rusk og rask» som kan finnes i rørene etter kapping og montering. Gjør man ikke det vil man risikere å få spon i dysene, som igjen kan gi redusert vanntilførsel for hestene.
Siden ikke alle hester liker å drikke fra drikkekar, kan man montere en vannkran under drikkekaret. På den måten kan man enkelt fylle vann til vannbøtter der det trengs. En kran under drikkekaret vil også lette tilgjengeligheten til vann for å fukte strø i boksene, samt ved rengjøring. En slik kran må monteres utenfor rekkevidde for hesten.
Jording av stallen er viktig slik at det ikke går strøm i vannrørene.