Ridehall 

Bærende konstruksjon kommer primært i to typer. Stål eller tre. Når det gjelder tre, så er det limtredragere som benyttes, men bærende konstruksjon av bindingsverk forekommer.  

Fordelen med limtredragere er at de har en høy brannsikkerhet i forhold til stål som vil kunne smelte og kollapse raskere. Dette kan bidra positivt i brannprosjekteringen av anlegget. 

Ulempen med limtredragere er at jo bredere hallen er, jo bredere blir selve limtredrageren og da vil den ta en god del av bredden innvendig i hallen. Spesielt vil dette påvirke hvor langt inn ridebanevantet må komme, for at man skal kunne få en høyde fra toppen av sanden til bjelkelaget på minimum 4 meter.  

En stålkonstruksjon vil ikke ta den samme plassen som en limtredrager, slik at bredden kan utnyttes bedre.  

Størrelsen på ridehallen avhenger av hva hallen skal brukes til og hvilke tilleggsrom man ønsker. 

Selve størrelsen på rideflaten avgjøres ut fra hvilken aktivitet man skal utføre og om det er en ren treningshall eller en stevnearena.  

Er det en hall til for eksempel konkurranse innen dressur, bør man ha en rideflate på 20*60. Er det sprangkonkurranse så vil en 22*60 hall gi flere muligheter for rideveier enn 20*60. Er det en ren treningshall kan en 20*40 holde.  

Dersom man skal ha rideskole i tillegg til private oppstallører, så kan en hall som er lengre for eksempel 80 meter lang være en god løsning, fordi man da kan dele av hallen i to. På den måten kan både rideskolen og andre oppstallører bruke hallen samtidig. Alternativet kan man bygge en konkurransehall på 60 meter og så en treningshall/rideskole hall på 40 meter. 

Ut over rideflaten må man beregne plass til bærende konstruksjon og ridebanevant på begge langsider. Bredden på bærende konstruksjon avhenger av materialvalg og bærende behov.  

Behovet for høyden på hallen, måles fra toppen av ridebanesanden og opp til bærende takbjelker. Denne avstanden bør være minimum 4 meter ved vantet. Derimot kan det være lurt å heve denne til 5 meter slik at anlegget kan brukes til voltige, der høydekravet er 5m.  

En annen praktisk fordel ved å ha god høyde under taket, er at lastbiler med sand, som skal tippes i hallen, får gjort det når man skal legge inn sand, eller legge inn ny når den gamle må skiftes ut.  

Et vanlig materiale til tak er metallplater. De kan man få enkle med kondensfilm eller som sandwitchplater. De består av ytterplate, isolasjon og innerplate. Tykkelsen på isolasjonen kan man velge, men tykkere isolering vil gi mindre varmetap. Kostnadene på platene følger tykkelsen.  

Veggene kan man kle med for eksempel metallplater/sandwitchplater. Om hallen skal stå i ett området der det er andre laftede bygg eller trehus, kan man kle hallen med laftet tømmer eller reisverk med standard isolasjon og tre kledning både inne og ute. 

 En hall kan være uisolert, den kan isoleres i taket eller også i tak og alle vegger. 

En isolert hall koster derimot mer enn hva en uisolert hall gjør, men man vil ved en isolert hall få en god del fordeler som bør være med i vurderingen.  

Akustikken vil bli bedre, så for en som underviser, vil stemmen bære bedre i en isolert hall. Snøras og regnvær vil være mindre fremtredende i en isolert hall. En isolert hall vil også være lun og ha en behagelig temperatur både vinter og vår.  

En uisolert hall vil kunne være kald om vinteren og veldig varm om sommeren. En uisolert hall vil gi kondens som enten vil dryppe eller renne langs duk/takplater/vegg.  

Dersom man får dagslys inn i hallen, vil man kunne redusere strømutgifter, i tillegg til at dagslys gir en økt trivselsfaktor.  

Ulempen ved dagslys kan være om den gir lysstriper på banen, som hestene reagerer på, eller sol som blender rytteren. Dette kan man derimot unngå ved å ha vinduene mot nord og evt øst om man har få som rir på morgenen  

Alternativt kan man sette inn melkehvite glass som slipper lys inn, men ikke sol. En annen løsning er å ha vinduer, men med blending som kan brukes ved mye sol.  

Vinduer i takplatene er en annen løsning som gjør at man får lys inn, men ikke nødvendigvis sollyset. Denne løsningen gir ikke lys når det er snø på taket, og da er det ofte de periodene man har mest behov for det lille lyset som er ute.  

Det skal være to veier ut av hallen for dyr og mennesker i forhold til brann. Videre må det være port inn for traktor med vedlikeholds redskaper. En av portene må være så stor at den får plass til lastebil som kan komme inn med sand til ridebanen.  

Port typen kan variere alt fra hengslet port, rulleport til skyveport.  

For hest og rytter kan det være fint å ha en egen inngang om mulig. Alle porter bør være så lydløse som mulig, og ha en åpningsmulighet som gjør at rytter kan åpne døren uten å gå av hesten.  

Det bør være en dør til mennesker som skal inn i hallen eller og ved rømning. Disse dørene bør på samme måte være så lydløse som mulig.  

Ridehallens bærende konstruksjoner må stå på et solid fundament. Valg av løsning avhenger av type hall som settes opp.  

En hall med duk, kan settes opp med bruk av jordspyd. Kravet til jordspyd er at de skal klare ett opptrekk på 4 tonn, men dette vil variere ettersom vindkrav. Ved bruk av jordspyd bør man være ekstra nøye på at vann ledes bort så ikke jordspydene løsner. 

Pilter kan brukes under de enkelte bærende konstruksjoner og mellom dem kan man enten lage hel mur eller enklere mur. 

Takflaten på en ridehall er stor, slik at det blir fort mye vann ved nedbør. Det bør monters takrenner slik at veggene ikke tar skade samtidig som vann bør ledes bort fra anlegget. 

Det er viktig å unngå at vann fra taket eller fra overvann, renner inn i bunnen under hallen. Dette vil gi varierende fukt i banen om sommerhalvåret, men kan gjøre at deler av ridebanebunnen vil fryse om vinteren.   

Ras fra snø på taket er en sikkerhetsfaktor både for de som er utenfor, mulig sperring av rømningsvei, men også for ryttere i hallen. Et ras kan fort få hestene til å kaste rytterne av med påfølgende fare for rytter og hest. 

Montering av snøfangere må gjøres på en slik måte at det ikke blir belastningsskader på bygget  

En ridebanebunn består av sand som trenger vann for å binde seg. Den fukten vannet i banen gir, sammen med den fukten som kommer fra hester og mennesker, må transporteres ut av hallen.  

Støv fra banen ved bruk, er også noe man ønsker blir transporteres ut av hallen. 

For å få til dette må det monteres ventiler for innluft og vifte for utluft. En enkel løsning er ventiler i den ene enden, og vifte i den andre. Alternativt kan man ha vifter som piper i taket, eller at man har vinduer i toppen som kan åpnes.  

Varm og fuktig luft stiger opp og med en vifte som blåser luft ut, vil det bli et lite undertrykk, som vil gjøre at frisk luft utenifra kommer inn via ventilene. På den måten får man en god sirkulasjon. 

Brannprosjektering av det man ønsker å bygge er viktig at blir gjort av fagperson. Det vil sette krav til evt isolering av vegger, tak, gulv, bærende konstruksjoner, mm  

Utfordringene med ridehaller oppstår som regel når man bygger mange tilleggsrom til bygget. 

I mange tilfeller vil montert røykluke i hallen og overrisling-/vanntåkeanlegg, gi lavere krav til resten av bygget. Kostnadsbildet for å montere dette kontra å brannsikre vegger og bærende konstruksjoner, må ses på opp mot hverandre.  

Brannvarslingsanlegg må ta høyde for støv i hallen og at varsling ved brann blir gjort via lyssignal i ridehallen og evt med sirene i tilleggsrom.  

Dører inn til ridehall og tilleggsrom der det bla oppholder seg publikum bør være koblet til brannvarslingsanlegget slik at dører som er låst, blir låst opp ved brannalarm. 

Ledelys og skiltlys for rask og sikker rømning er en del av brannprosjekteringens arbeid. 

Sikkerhet til hest og rytter er hovedgrunnen til at man har ett ridebanevant. For at det skal bli sikkert så må det være plassert ut fra veggen, slik at rytteren får 4 til 5 meter opp til takkonstruksjonen. 

Vinklingen på vantet må være slik at om hesten beveger seg helt inn mot vantet, så unngår rytter å få benet i klem. Vinklingen på vantet kan være opp mot 10-15 grader, men det finnes ingen standard på denne vinkelen.  

Høyden på vantet er det ikke noe krav til, men det bør være så høyt at hestene ikke tenker at det å hoppe over er ett alternativ.  Det kan også være en fordel at rytter som evt blir kastet av hesten ikke blir kastet over vantet. For høyt vant vil derimot redusere hestens muligheter for å få med seg, for eksempel at det kommer en ny hest inn i hallen. Dette kan skape farer for rytteren. 

Et enkelt vant bygges opp med en ramme ved hjelp av 2»4». Utenpå legges det plater eller bordgang. Bordgang kan være av treverk og i slike tilfeller kan hardere tresorter være å anbefale. Bordgangen kan også være av resirkulert plastplank som både er solide, men også vedlikeholdsfrie.  Overflaten på vantet må være slik at hestene ikke kan få flis eller større skader i beina om de sparker/kommer borti vantet. Platene eller bordgangene bør tåle et spark fra en hest. Plater kan for eksempel legges i flere lag for å gi større styrke. 

Det er en fordel om den nedre del av vantet er laget av solid mur eller annet materiale som tåler at vedlikeholds redskaper på banen kjører inni den delen av vantet. Dette skjer ofte når man svinger og redskapen slår ut bak og da inn i vantet. Det er også en fordel at den nedre delen som sanden ligger imot ikke er av tre som kan råtne.  

En slik mur kan ha en høyde fra bakkenivå til rundt 30cm over sanden. Muren bør støttes opp mot bærende konstruksjoner i ytterveggen slik at ikke hele veggen dyttes inn ved påkjørsel. Overgangen fra mur til vant må være jevn, slik at det ikke blir en kant på muren som hestene kan tråkke på og dermed bøye hoven slik at den får skader. 

Vantet eller murkanten må være helt ned til bærende lag, slik at ikke hester ikke kan skli med benet under vantet og dermed sette seg fast. 

Speil er et viktig og godt hjelpemiddel for ryttere under trening. Da kan man se både hestens gang og sin egen sits.  

Speil monteres gjerne på en eller begge kortveggene slik at man kan se seg selv ri ned på sporet eller midtlinjen. I tillegg bør det være et speil på midten av en langside. Speilene må monteres rett over vantet og være vinklet nedover, slik at man kan se seg selv på hesten hele tiden når man rir mot eller forbi speilet. Høyden på speilene bør være to til to og en halv meter høye. 

Speilene bør være isolerte for å unngå dugg, samt være av typen som knuses i små biter, dersom en hest skulle klare å knuse speilet. 

Ved grunnarbeidene bør man planlegge slik at bærende masser der ridebanen blir, er så lik som mulig. Det bør være minimum 20 cm av like masser over det hele. Dette kan være pukk i størrelse rundt 32/63. Det bør ikke være sprengstein helt opp i dette laget, da spisse steiner kan merkes av hestene. 

Over dette laget legges et justeringslag. Bygger man ute er det som regel to metoder, men inne der det ikke er dreneringsbehov er det beste på sikt at man legger et lag med subus på minimum 5cm, som vatres og pakkes. Da slipper man at justeringslaget flytter på seg over tid og at steiner fra justeringslaget blander seg med topplaget. Man trenger heller ikke bruke duk som i mange tilfeller vil bli dradd med av harv under vedlikehold.  

På toppen legges så ett topplag. Les mer om ridebanebunner. 

Tidligere var lysstoffrør og damplamper vanlig i ridehaller. I dag benytter man for det meste Led belysning, da dette både er energibesparende og gir bedre lys.  

Mengden lys beregnes ut fra at man minimum skal ha 200 lux på ridebanen ved sprangridning. Noen mener man skal måle en meter over bakken, men i og med at man godt kan ha opp til 400lux kan man ta høyde for 200lux på selve ridebanebunden.  

Belysningen monteres ofte i vaier fra kortside til kortside, men kan også monteres direkte i tak. Ved å montere vaier kan denne også benyttes i forbindelse med å montere vanningsanlegg.  

Ved montering kan det være en fordel å montere lampene i flere kurser slik at man kan skru på kun en eller to, når dagslys evt kommer inn, eller man kun skal ha en bakkearbeidsøkt.  

Bevegelsessensor er et annet tiltak man kan montere for å sikre at lyset skrus av når ingen benytter hallen. Dette kan monteres slik at lyset dempes etter 5 minutter og skrus av etter 10 minutter. Da unngår man at det blir helt mørkt om man blir stående stille over tid.   

Det bør monteres et system for lys ved strømbrudd. Dette for å unngå uheldige situasjoner der en rytter og hest for eksempel er i full fart mot et hinder når lyset går. 

Ridebanebunnen i et ridehus er avhengig av vann. Dersom man ikke har bygd ridehall med undervanning der sanden ligger i et basseng, så bør det monteres fastmontert vanningsanlegg. Har man ikke det og må vanne med slange eller vanntank, så kan dette bli så mye arbeid at man ikke vanner nok og vanningen blir ofte ujevn. Som følge av det blir bunnen både løs, kan støve og ujevn, noe som ikke er bra for hestens ben og klima for både hest og rytter. 

Det finnes hovedsakelig to typer vanningsanlegg. Dryppvanning fra taket og spredere fra vantet. Valg av løsning er avhengig av type ridebane.  

Har man en fiber/filt bane, bør man montere dryppvanning fra takoppheng. Dette fordi en slik ridebane trenger konstant fuktighet. Ved å montere dryppvanning med datastyring, vil man kunne stille inn for eksempel at det vannes litt vær morgen før ryttere kommer og benytter banen. 

Velger man en tradisjonell sandbane med evt iblanding av flis, kan man montere spredere langs vantet for å spare litt midler. Dette fordi denne type baner tåler denne type vanning bedre.  

Dryppvanning fra taket kan bestå av fastmonterte spredere i hele taket, som til sammen dekker hele ridebaneflaten. Alternativt kan man ha en skinne i taket med vannvogn som har dyser som sprer vannet utover det hele, mens vognen kjører fra en kortside til den andre. 

Spredere som monteres på vantet er en enkel løsning, men gir som regel ikke en jevnhet som en ridebanebunn har behov for. Største utfordring er at det ofte blir mye vann ved dysene.  

Ut over rideflaten kan en ridehall bestå av publikumsområder, kafeteria, toalett, garderobe, dusj, lager, hybler, kontorer, dommerbod, vaskeplass, staller, oppsalingsplasser, osv.  

Disse rommene er beskrevet i egne kapitler