Det blir mye hestemøkk iblandet strø fra oppstallingen av hest. I tillegg blir det mye møkk fra ridebaner, stier og paddocker. All denne hestemøkken skal håndteres på en god måte, da dette ikke er å regne som søppel.
På et anlegg må man derfor ha et godt system for lagring, evt kompostering og bruk av hestemøkk.
Avhengig av type strø, blir det per hest rundt 8-9 tonn med hestemøkk og strø pr år. Dette utgjør ca. 20 m3. Bygger man et hestesportsenter for 20 hester utgjør det rundt 400 m3 i året. Dette er store mengder som både tar plass og krever en god miljømessig og økonomisk plan.
Regelverket for lagringstid av hestemøkk er beskrevet i forskrift om gjødselvare mv. av organisk opphav. Man skal derimot være klar over at kommuner og fylker, kan operere med forskjellige lokale regler.
Møkking av bokser skjer vanligvis med greip og trillebår. Dette er tungt manuelt arbeid, men det finnes løsninger som kan gjøre arbeidet enklere.
Gjødselkjeller er en løsning der man kan ha flere luker rundt om i stallgangene. Dette gjør møkking enkelt og det gir i tillegg undervarme til stallen om vinteren. Minussiden er at det som regel er en stor jobb å tømme slike kjellere, samtidig som klimaet i kjelleren er så tøft at det tærer på betong og armering. Om det er undertrykk i stallen, vil man oppleve at gasser og støv fyker opp av luken ved bruk.
Hull i vegg. En løsning for mindre staller er å ha hull i veggen i hver boks. Det er en enkel metode, men man må lage møkkaplatting langs hele utsiden av stallen.
Vakumsug er en ny løsning der man legger opp til et rørsystem med sterkt sug og åpning i hjørnene på hver boks. Når man møkker, vil det man hiver mot røret bli sugd ut til en lagringsplass.
Kanaler i gulvet med transportbånd er en annen løsning. Denne løsningen brukes mest for mer flytende møkk, men med riktig konstruksjon vil det også fungere for tørr møkk.
Maskinell møkking med traktor praktiseres noen steder, men da er man avhengig av at boksveggene kan fjernes, slik at man kan kjøre og tømme alle boksene på en gang. Dette er en løsning som egner seg der man bruker halm og lager talle.
Hestemøkk som har mer enn 25 prosent tørrstoff kan lagres rett på bakken, men ikke mer enn tre år. Lagringsplassen skal i tillegg skjermes for overvann, ikke ligge på flommutsatte områder, eller i nærheten av vassdrag, brønner eller andre vannforsyninger hvor det kan medføre fare for forurensning. Mengden man har liggende, skal ikke overstige tilgjengelig spredeareal. Har man lite spredeareal er lagringstiden kun ett år.
En slik lagring er derimot ikke å anbefale som en permanent løsning, både av mulighet for avrenning, hygieniske og estetiske. Man bør støpe en platting med tre opphøyde sider og med en slak helning på plattingen mot de tre sidene. Dette for å hindre avrenning til omgivelsene.
Plattingen kan benyttes enten ved å plassere en konteiner som man fyller rett opp i, eller at møkka legges på plattingen for deretter å kjøres bort med lasteapparat.
Størrelsen på plattingen avhenger av om man bruker konteiner eller skal lagre møkka rett på plattingen. Om man velger å lagre rett på plattingen er reglen at man må ha lagringskapasitet for minimum 8 mnd.
Høyden på sideveggene er det ingen regel for, men om man lagrer møkka direkte på plattingen, bør de være så høye at møkk ikke kan renne over kantene. En nøye beregning av mengde møkk i forhold til tømmesyklus kan avklare høydebehov.
Plattingen må på samme måte som ved lagring på bakken, være skjermet for overvann som kommer fra omgivelsene rundt.
Det kan med fordel være et tak over plattingen, for å redusere mengden vann og snø. Dette er også noe den enkelte kommune kan kreve. Tak er en god løsning om møkka skal kjøres bort og brukes til forbrenning, da den bør være så tørr som mulig. Takets høyde må være laget så høyt opp at man kan komme til med kontainer eller lasteapparat for å få tømt plattingen.
Plattingen trenger ikke drenering. Dette fordi strø og hestemøkk vil suge til seg regn og fukt fra snø på en slik måte at man ikke vil bli liggende vanndammer på plattingen. Unntaket her kan være om man har alt for stor platting i forhold til mengde hestemøkk, eller om man bruker kontainer og ikke har tak.
For tømming av hestemøkk med trillebår må det lages et repos som gjerdes inn på en slik måte at det ikke er fare for menneskene som tømmer trillebåren. Man kan senke plattingen ned i terrenget for å redusere høyden på reposet. Alternativet er at man har transportbånd opp i kontainer eller over sidevegg.
Veien til plattingen må tåle lastebil eller traktor/hjullaster.
Hestemøkk kan komposteres aerobt eller anaerobt. Begge løsninger krever både plass og redskaper. Ved anaerob kompostering må gjødsla ligge i flere år. Hvor lenge den må ligge, varierer ut fra hva man har av strø i tillegg til gjødsel. Ved aerob kompostering trenger man maskiner som kan vende komposthaugen slik at man i løpet av en rundt 6 ukers tid har ferdig kompostert gjødsel.
Skal man selge kompostert hestemøkk, kan dette være en inntektskilde, men man må ha tillatelse fra Mattilsynet for å selge.
Skal man bruker på eget areal er reglene i dag at man må ha spredearealet som tilsvarer minimum 4 dekar pr gjødselenhet (GDE). For hest vil det si at man må ha 2 dekar pr hest.
Har man ikke nok spredeareal må man ha avtale med mottak av hestemøkka.
Fremtidsrettet:
- Forskrift om gjødselvare mv. av organisk opphav kan bli endret slik at man må ha mer spredeareal pr hest. Lagringskrav kan også bli endret, slik at en god støpt plass med tak og gode rutiner vil kunne redusere fremtidige krav for å redusere avrenning til omgivelsene.
- Lager man en støpt plattingen uten bruk av konteiner, kan man vurdere å støpe ned vannbårne rør i plattingen. Sirkulerende vann i rørene, vil bli varmet opp av varmen som dannes i forbindelse med komposteringsprosessen. Et slikt anlegg krever hyppig vending og påfylling av ny møkk, da temperaturen i hestemøkka går ned med tiden.
- Vakumsug eller transportbånd ut fra stallen ved nybygg, er noe man kan vurdere for å redusere arbeidstiden som brukes på møkking. En slik løsning vil også gjøre at man raskt kan møkke flere ganger om dagen, slik at inneklimaet for hestene blir best mulig.
- Forbrenningsanlegg for hestemøkk der varmen går med til å varme opp anlegget og nærliggende bygg, kan vurderes på store anlegg, der man har tilgang på alt fra 70 til rundt 300m3 i uka. Om anlegget selv ikke har slike mengder, kan man se på om stallene i området rundt ønsker å bli med på levering av hestemøkk. Mottak av andres møkk er søknadspliktig.
Kostnadsdrivende
- Løsninger med vannbåren varme, men her må man ta med inntjening av bruk av varmen
- Vakumsug eller transportbånd. Her fins det ikke så mange ferdige løsninger, slik at man må bruke god tid på planlegging og sette av økonomi til vedlikehold av systemene.
TIPS:
Viktig å planlegge for plass til mange trillebårer og greiper. Har man 20 hester der oppstallørerne skal møkke selv, trenger man fort over 10 trillebårer og greiper.
Kontainer til møkk kan bli en del av stallbygget, slik at den kommer inn under taket til selve bygget. Fordelen er at man slipper å gå ut. Brannrisiko og gasser fra kontaineren må bergenes slik at det ikke kommer gasser inn i bygget og at brannrisiko og risiko ved brann er minimal.
Ved å bruke repos kan det være vanskelig å få fylt hele kontaineren. For å nå de ytterste delene, kan man bygge ramper med gitter som strekker seg ut over kontaineren. På den måten kan man bevege seg utover kontaineren, før man tømmer trillebåren gjennom gitteret. Der man beveger seg og triller, må gitteret være dekket med mindre gitter. En slik løsning må ikke være til hinder når kontainerbil skal løfte opp kontaineren.
Velger man å lagre møkk rett på bakken skal man være oppmerksom på faren for spredning av uønsket frø til omgivelsene rundt. Hester får fôr som kan være importert fra utlandet eller fra områder der man for eksempel kan få med floghavre, ol. Dette er også noe man skal være oppmerksom på ved tømming generelt.
Relevante lenker
Forskrift om gjødselvare mv. av organisk opphav https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-07-04-951