På et hesteanlegg er det to brukere. Det er hestene og menneskene.
Hestene har utfra sin egenart sine behov, men siden de ikke kan fremme sine behov er de ivaretatt ved lover og forskrifter. Det fins også retningslinjer fra Mattilsynet og andre skrevne og uskrevne regler.
Menneskene er derimot en mer kompleks og variert gruppe. Hvilke grupper man skal ha på hesteanlegget avgjør hvordan anlegget blir.
En del av behovene er generelle, men andre er mer spesifikke. Eksempler på ulike grupper er ansatte, forskjellige yrkesgrupper, hobbyryttere, konkurranseryttere og ulike brukergrupper. I tillegg må det tas hensyn til hvilke aktiviteter som skal utøves på anlegget. Både de generelle og mer spesifikke behovene må ivaretas.
Det er viktig å avklare hvilke forventninger som er knyttet til hva anlegget skal brukes til. Av erfaring er dette avgjørende for suksess og noe som må uttales og informeres godt om underveis i hele prosessen.
Hestens behov
Hestene er fra naturen sin side tilpasset for å leve i grupper der mesteparten av dagen går med til å spise, samt forflytte seg.
Dagens hestehold der hestene brukes til både sport, fritid og i næring, gjør at hesteholdet må tilpasses så godt som mulig både hestenes og menneskenes behov. Det blir ofte kompromisser, der man må finne løsninger som kan ivareta hestenes naturlige adferdsbehov og menneskenes behov.
En sunn og frisk hest er en god hest for eier og bruker. Stedet hesten er oppstallet og det stedet den tilbringer flest timer i døgnet, er derfor en viktig faktor for å ha en frisk hest. Stedet må kunne gi hesten best mulig forhold for å oppfylle naturlig atferd og behov.
Hester som ikke får tilfredsstilt sine behov vil kunne reagere med negativ atferd og få problemer. Det kan være hoderisting, sparking, luftsluking, aggressivitet, problemer med luftveiene, mugg, liggesår, dårlig motorikk, mental helse og velferd generelt.
Oppstalling og bruk av hestene må derfor imøtekomme flest mulig av hestenes behov. Lover og forskrifter, samt retningslinjer fra Mattilsynet gir en minimumsføring, men man bør med nye anlegg bestrebe seg på å tilrettelegge enda bedre.
TIPS:
Sett deg inn i en dag som hest på anlegget som prosjekteres. Ville du med tanke på behov og atferd trives på anlegget og de rutinene det legges opp til?
Nedenfor er noen av hestenes behov beskrevet. Hvordan disse behovene kan dekkes best mulig er omtalt i egne kapitler.
For å dekke behovene for næring må en hest i naturen bruke store deler av døgnet til å spise. Fordøyelsessystemet er tilpasset mange små måltider. På et godt beite vil hesten få dekket næringsbehovene.
Oppstalling
Ved oppstalling er det viktig å kunne forlenge den totale spisetiden. Det er derfor viktig at hesten får mye grovfôr, men ikke så mye at den blir overvektig. Kraftfôr bør ikke gis i store porsjoner, men heller deles ut i små porsjoner flere ganger i døgnet. Kraftfôr og grovfôr må til sammen gi hestene den næringen og vitaminene de trenger i tillegg til nok mengde. Det skal også gis slik at en hest, der hvor hestene går i grupper, ikke kan jages bort fra maten.
FREMTIDSRETTET
Forbedringsmetoder rundt fôring av hestene. Teknologi og nye løsninger.
Hester har opp mot 70% vann i kroppen. Vann som brukes må erstattes. Størrelsen på hesten og væsketapet bestemmer behovet til hesten, men det kan være opp mot 40 liter om dagen for store hester.
Oppstalling
Vann er noe hestene skal ha tilgang til både inne og ute. Det må være rent og lett tilgjengelig. Hestene skal kunne drikke seg utørste minimum 2 ganger om dagen. Det skal ikke være slik at en hest i en gruppe kan jages bort fra vannet.
Hestene er sosiale flokkdyr der de i en gruppe har rangsystem og hvor de unge lærer av de eldre. Dersom hestene blir redde, reagerer de ved å løpe av gårde eller slåss ved å sparke om flukt ikke er mulig.
Oppstalling
Ved oppstalling bør ingen hester blir stående alene inne eller ute. De bør kunne ha interaksjon med hverandre og de bør ha mulighet for å flytte seg vekk om de blir skremt eller kommer i en truende situasjon.
FREMTIDSRETTET
Det kan komme endringer i krav til areal pr hest innendørs
Det kan komme lovpålagte minstekrav til uteområder.
Hester har behov for søvn. Søvnen er både lett og dyp. Dyp søvn får hestene når de legger seg ned og lett søvn ved at de døser av stående. For at en hest skal legge seg ned må underlaget være godt, men aller viktigst er at den føler seg trygg. I en flokk er det som regel alltid en hest som står og holder vakt, mens de andre legger seg ned.
Oppstalling
Hester vil normalt ikke legge seg ned for å hvile dersom de føler seg usikre. Ved utegang er plassering av utegangskuret viktig. Sammensetning av hester i flokk eller oppstallet ved siden av hverandre er også avgjørende for trygghet. Det skal i tillegg være stor nok plass til at hesten kan få lagt seg ned på siden og på et godt underlag. Hester må også få ro slik at de kan sove uforstyrret fra oss mennesker.
Fra naturens side går hestene på både flatt, ujevnt, hard og mykt underlag. Variasjon og mye bevegelse er viktig for å utvikle god holdbarhet.De kan velge å legge seg på et tørt område og mange gjør fra seg andre steder enn der de spiser og sover.
Oppstalling
Hestene skal ha et tørt og rent område hvor de kan legge seg ned. Områdene hestene går ute på, må være så store og vedlikeholdes slik at underlaget ikke gir skader og problemer med hestens bein og høver. Ridebaner stier og rideveier må ha egenskaper som gir hestene best mulig forutsetninger for å styrke beina fremfor å gi dem skader.
Hester i frihet vil oppsøke skygge, le eller sol etter behov. De vil også puste inn frisk luft.
Oppstalling
Hester som stalles opp innendørs må få tilsvarende så god luft som utendørs. Når hestene står oppstallet innendørs vil det bli støv fra underlaget, hestenes avføring vil avgi gasser, det kan komme muggsporer og andre mikroorganismer fra materialer og drift, osv. Temperatur, fukt og trekk er andre punkter som hestene ikke kan rømme fra. Alle disse faktorene kan være skadelig for hestene på sikt. Det må derfor lages ventilasjonssystem som kan håndtere alle disse punktene.
Ute bør hestene ha mulighet for ly for solen og le for regn og vind.
FREMTIDSRETTET
Klima innendørs til hestene i form av bedre ventilasjonssystemer
Klima innendørs i form av teknologi som kan måle støv, muggsporer, gasser, støy, temperatur, m.m. og som kan iverksette tiltak.
Det bør være rom for forbedring innenfor klimaendringer, slik som for eksempel større lagerplass for grovfôr dersom importmulighet reduseres
I naturen er det lite støy og hestene har veldig god hørsel. De er derfor vare for høye lyder. Lyder kan trigge hestenes fluktinstinkt.
Oppstalling
Hestene bør får ro der de er oppstallet. Høy lyd over lengre tid er ikke bra for hestene.
Hester har blitt brukt av mennesker i tusener av år. En hest som yter maks, trenger godt tilpasset utstyr og at brukeren tilpasser situasjonen.
Oppstalling
Utstyr som sal, hodelag, m.m. må være tilpasset hestene slik at de ikke får skader i kroppen. Når det kommer til oppstalling og hestesportsanlegg så er det viktig at utstyr kan pusses og vedlikeholdes, samt oppbevares på en god måte. Ved bruk må rytter/kusk tilpasse bruken etter forholdene.
Kostnadsdrivende
Bruk av holdbare materialer for å redusere mulige fremtidige økte kostander til vedlikehold.
Fremtidsrettet
Det bør tas høyde for økt fokus generelt på dyrevelferd
Mennesket behov
Brukere av et hestesportsanlegg er mange. Det kan være eier(e), ansatte/lærlinger, hesteeiere, ryttere, elever, besøkene, foresatte, publikum, hovslagere, veterinærer, equiteraputer, saltilpassere, osv.
Ut fra type rolle har man forskjellige behov, for eksempel kan en konkurranserytter ha helt andre behov enn hva en turrytter har.
Hvilke brukere, ansatte, elev-/kundegrupper osv. som vil være innom eller jobbe i anlegget påvirker også hvilke lover, forskrifter og retningslinjer som anlegget må forholde seg til.
Det helt grunnleggende er at hestesportsenteret kan tilby trivsel, sikkerhet og et fysisk og psykisk godt klima.
Mange har og opplevd livet på en stall som kaldt, møkkete, tungt og et dårlig psykososialt miljø. Dette skyldes ofte at man ikke har tatt med de menneskelige behovene i planleggingen, byggingen og driften av anleggene. Det er i tillegg ofte avsatt for lite midler til det estetiske både utenfor og på anleggene.
Kunder på anlegget har i tillegg som regel seg og sin hest i fokus, slik at det ofte oppstår utfordringer rundt regelverk og drift. Dette kan bidra til at miljøet forringes.
Ved å planlegge de menneskelige behov godt, på lik linje med resten av planene for anlegget, viser erfaringen at man får et bedre anlegg for menneskene, noe som igjen frembringer en sunn økonomi på stedet.
- Sikker arbeidsplass, toalett, garderobe, pauserom osv. som tilfredsstiller krav til universell utforming
- Fysisk tilrettelagt arbeidsplass slik at man som ansatt ikke blir utsatt for belastningsskader
- Godt inneklima der blant annet støv, gasser og trekk blir ivaretatt
- Tilgang på tilpassede arbeidsredskaper og utstyr
- Gode instrukser og synlig skilting
- Kontrakter og oppfølging av ansatte
- Gode arbeidstider og lønnsforhold
- Medbestemmelse
- Gode parkerings og adkomstforhold
- Sikkerhet fra ankomst til avreise
- Godt inneklima der blant annet støv, gasser og trekk blir ivaretatt
- God og sikker oppbevaring av utstyr og eiendeler og nok plass til dette.
- Gode toalett, garderobe og pauserom som tilfredsstiller krav til universell utforming.
- Sikre steder for håndtering av hest og utstyr
- God skilting og gode rutiner/regler som alle er vel informert om.
- Gode kontrakter som ivaretar både hesteeier og den som driver anlegget.
- Oppfølging og medbestemmelse
- Gode parkerings og adkomstforhold
- Sikkerhet fra ankomst til avreise
- Godt inneklima der blant annet støv, gasser og trekk blir ivaretatt
- Sikkerhet fra ankomst til avreise
- Hestefrie gangsoner slik at hest og besøkende ikke må krysse hverandre
- Gode toalettforhold som tilfredsstiller krav til universell utforming. Eventuelt mulighet for servering/kaffe/drikke
- God tilgjengelig søppelordning
- God informasjon og skilting.
- Hovslagere trenger et sikkert sted, der man kan rømme foran og bak hesten. Det må være god plass på sidene og belysning som går ned under hesten. Plassen må være skjermet fra andre hester som passerer. Stedet må være sikkert i forhold til at sømmer ikke kan sprette inn i hestebokser og deretter trås på av hestene. Det må være kildesorteringsmottak for gamle hestesko. Mange hovslagere trenger strøm med 16amp. Varmskoing gir fra seg røyk og lukt, slik at dette bør foregå utendørs
- Veterinær skal kunne gjennomføre forskjellige behandlinger på hesten. Det må være tilgang på varmt og kaldt vann. Håndvask med tørkepapir og såpe
- Equiteraputer, o.a. trenger en plass hestene kan få behandling. Dette kan i mange tilfeller gjøres i stallgangen eller i hesteboksene, men det er fordel med god belysning og tilgang til strøm.
- Saltilpasser trenger tilgang til ridehallen, stallgang og evt. boks
Fremtidsrettet
- Det bør være større garderober med plass til mer tørk av klær enn i dag, dersom klimaendringene endrer været vesentlig.
- Det bør være mulighet for innpass av nye yrkesgrupper
- Det bør være rom for mer samarbeid med skoler og barnehager, der for eksempel stort nok samlingsrom kan være et behov og nok toaletter.
- Endring av drifts metode – er det muligheter for å endre driften?
- Det bør være rom for endringer innen idretten og bruk av hestene.
Kostnadsdrivende
- Ansatte skal ha egne pauserom, garderober og toaletter.
- Stevner og publikumsbehov. Et produksjonskjøkken vil for eksempel kreve egne toaletter.
- Logistikk og menneskelige ressurser, i forhold til foring, ut- og innslipp. Tungvinte løsninger gir fordyrende personalkostnader.
TIPS:
Førsteinntrykk er viktig. Hvordan møtes man når man kommer til stedet. Er det enkelt å finne inngangen. Ser det ordentlig ut og er det forståelig for førstegangsbesøkende?
Forskning viser at har man det trivelig fysisk rundt seg, senker man skuldrene og det blir et bedre miljø for menneskene på stedet. Det er derfor viktig at man får til trivelige rom, ganger og uteområder som menneskene kan trives i.