Konkurranser for islandshester foregår på ovalbaner og passbaner. Disse banen skal for å kunne brukes til stevner, være av en standard størrelse og ha et egnet fast underlag. Gode underlag gir god hestevelferd og god utøvelse av aktivitet med hest på banen.
En ovalbane på 300m brukes til konkurranseformen Gædingakeppni. Den skal være 6 meter bred.
Andre former for konkurranser, kan gjennomføres på ovabaner som er på 250m, med en bredde på 4 eller 6 meter.
Passbaner (rakbaner) skal ha en konkurransedel på 250meter. Man må ha areal både før og etter, slik at den reelle lengden blir en del større. Bredden på passbanen skal være 4 meter.
Passbanen kan bygges som en forlengelse av ovalbanen.
Egenskapene til banene
For islandshester på oval eller passbaner, er et fast og jevnt underlag med god friksjon, slik at hesten ikke sklir, viktig for både dyrevelferd, men også for sportslig utøvelse.
I planleggingen av ridebane er grunnforholdene og terrenget viktige faktorer. Hele banen må ha et minimum av lik tykkelse og masser på oppbyggingen.
Energien som en hest i bevegelse har, blir sendt ned i bakken når hestens ben lander. Denne energien sender så bakken tilbake når maks komprimering er oppnådd. Hvor mye og med hvilken hastighet energi som kommer tilbake, avhenger av banens oppbygning.
Er det et hardt underlag, vil energien gå raskt tilbake til hestens bein. Er det mykt underlag, så vil energien både forsvinne og komme saktere tilbake. Begge deler kan gi skader i form av kodeleddsbetennelser, hov/strålebensskader, sener og ledd.
Ved alle anleggelser av baner på jordholdig bakke, bør man starte med å ta bort de aller øverste cm med jord for deretter å legge en bærende duk over del hele. Er det skogsterreng med røtter, stubber, steiner eller fjell, må dette fjernes og planeres.
Skal banen legges i en skråning der man må fylle ut, må man være nøye med utfylling. En utfylling vil som regel synke med tiden. Dette vil kunne bli en usynlig fare for hestene, da man på toppen av banen vil rette ut synkingen med slodding av topplaget. Følgene av det er at man på deler av banen vil ha mye topplag, mens man på andre deler vil ha lite. Denne forskjellen vil kunne bidra til skader på hestene. Utfyllinger må derfor gjøres ordentlig, med god komprimering og bærende masser.
Vann som blir liggende på banen er ikke ønskelig slik at man bør ha et fall fra side til side på minimum 1%. Fallet må lages allerede ved bærelaget.
Banene bygges gjerne opp med knuste masser som drenerer mindre bra. Det er derfor ikke nødvendig med drenering under banene, da de i tillegg anlegges med fall.
Drenering på inn evt oversiden av banene for å hindre overvann å renne inn, samt få vekk regnvann fra banen kan være nødvendig.
Et bærlag bør ha en minimumstykkelse på 20cm over det hele. Massene bør bestå av pukk i størrelse orden rundt 32/63.
Er det fjell i grunnen der banen skal ligge, så kan man med fordel legge på tykker bærelag enn anbefalt.
Justeringslaget bør være minimum 5 cm over det hele med subbus som pakker banen og gir en god såle.
Til topplag brukes knuste masser som pakker seg, men som samtidig ikke har for mye finstoffer som subbus. På den måten er det mulig å holde topplaget fast, men som gir noe liv i topplaget, ved slodding. Vanning av banen bidrar til å justere fastheten.
Ved utlegging av knuste masser kan man legge på ca. 7-8 cm
Banen skal være gjerdet inn utvendig, men ingen krav til gjerdet på innsiden mot dommerne. Gjerdet innvendig i svingene kan forekomme. Innvendig gjerdet kan være 50-60cm, men skal ikke hindre dommerne.
Det skal være port som stenges når øvelsene gjennomføres.
Kostnadsdrivende
Grunnarbeider på ulendt terreng
TIPS:
Bruk tid på å finne egnede masser.
Man skal alltid ri etter forholdene, spesielt ved nylagte baner er dette viktig.
Relevante lenker
Målskjema for baner
https://www.feif.org/sport-dept/documents/