Publikum og andre besøkende

Hvor mye man tilrettelegger for publikum/besøkende bestemmes av driften av anlegget, men et minimum er toalettforhold og et sted og stå/sitte for å se på aktiviteten.  

Utover dette kan man tilby servering, oppvarmede rom, o.a. 

 Et anlegg må ha parkeringsplasser nok for brukere av anlegget og mulighet for parkering ved aktiviteter der andre inviteres eller som er åpent for publikum. Det skal være parkering for forflytningshemmede og det er en fordel om man kan tilby ladepunkter.  

Hvor mange parkeringsplasser må avklares med kommunenes parkeringsnorm.  

Det skal være egen inngang for mennesker slik at man ikke må gå inn samme dør som hestene. Dette gjør det sikrere for publikum og besøkende.  

Selve inngangspartiet bør være tiltalende og estetisk slik at besøkende og kunder føler seg velkomne. Om det er mulig så er det en fordel med vinduer og innsyn, slik at man kan se hva som er innenfor, og man får da et hyggelig møte med anlegget. 

Døren og inngangspartiet skal være tilpasset universell tilpasning.  

Av sikkerhetsgrunner bør det være en klar definert menneskesti fra parkering, eller port til hovedinngang på anlegget. Om det er flere separate bygg som stall, ridehall, kontorer, eller annet, så må det være tydelig merket på stiene. Så langt det er mulig skal ikke stiene krysse stier der hester og eller maskiner ferdes. Stien bør være godt drenert slik at man kan komme til og fra i vanlige sko og mulig for rullestol. 

Skilting og informative oppslag, gjør det enklere for den besøkende. Skilting etter universell utforming må følges.  

Under stevner er det stort sett direkte resultat overføring til nettsider og i mange tilfeller så filmes stevnet. Det bør derfor være tv-skjermer som viser resultater og evt. direkte film, på de stedene som vil være egnet.  

Digital lystavle med fortløpende resultater, er noe man bør vurder å legge opp til, da det gjør at publikum kan følge bedre med og dermed skape liv, engasjement og gode opplevelser. 

I anlegget bør det være høyttalere montert i de fleste rom der publikum ferdes. På den måten vil man kunne følge med selv om man beveger seg bort fra arenaen eller skjermene. Det er også viktig for arrangørene og nå ut med viktig beskjeder til alle på stedet. 

Belysning av stier, skilt og inngangspartier er viktig for å kunne se veien og informasjonen, men også som en kunstnerisk og estetisk belysning av anlegget på kveldene.  

I en ridehall, plasserer man faste tribuner på langsiden eller kortsiden. Hvilken løsning man velger gjør seg ofte selv, i forhold til resten av hallens konstruksjon og tilleggsrom.  

Tribunene må ha enkel tilkomst, med rømningsvei og være universell tilpasset. 

Høyde og innsteg på tribuneradene kan variere, men det viktigste er at publikum sitter godt og at man kan evakuere tribunene uten hindring pga konstruksjonen.  

Ved bruk av tribunen kan publikum som lener seg over vantet/rekkverket skremme hestene. Tribuner som er i andre etasje kan i mange tilfeller skremme hestene, om man lener seg over rekkverket, da hestene merker at noe er over dem. Skal man ha tribuner i andre etasje kan de med fordel lages slik at de er lavere i front noe som også vil gjøre at publikum kan se bedre. 

Kjøp av drikke og mat, er viktig for de fysiske behov, men vel så mye som en sosial aktivitet og inntekt for stedet. Serveringsløsninger kan derimot variere etter størrelsen på hestesportsenteret. Alt fra enkle løsninger med selvbetjente maskiner til storkjøkken.   

Et storkjøkken der man skal lage mat fra grunnen, krever stor plass, egne toaletter, garderober, maskiner, rutiner, osv. Alternativet er å lage et anretningskjøkken der man kun tilbereder halvfabrikater og serverer ferdigmat. Da blir det færre krav til lokalet. Det er mattilsynet som følger opp forskrifter og er stedet der man må registrere serveringsstedet.   

I et hestesportanlegg bør det være rom for sosial aktivitet som ikke trenger å være knyttet til selve hestesporten. Rommet bør være i tilknytning til serveringsmulighet og inngangspartiet. Slike rom kan med fordel ha allsidig bruk, slik at det kan bukes til alt fra uorganisert aktivitet, organisert via for eksempel klubben til inntektsmulighet ved enkle arrangementer. 

Det bør være tilstrekkelig antall toaletter. Dersom det er toaletter i flere etasjer, skal minst ett være med universell utforming. Det kan være en god løsning og ha egne toaletter til ryttere og annet stallpersonell som ferdes i stall, ridebaner og i hestehagene, da det dras med mye skitt under skoene. Publikums toaletter kan da enklere holdes rene.  

Innenfor hestesporten i Norge er det flere kvinner enn menn, så man kan vurdere om det må være rene herre og kvinne toaletter, men har man ansatte så skal det være adskilte toaletter.  

Det skal være mulig for håndvask før toalettrommet forlates. I forhold til smitte så er det beste at man har kraner som man ikke trenger å berøre samt såpe og engangs tørkepapir. 

I alle publikumsavdelinger skal det være gode og nok rømningsveier, som er godt merket og bygd etter gjeldene regelverk.  

Hele hestesportanlegget skal være tilpasset krav i universell utforming 

Brukes 2.etg til publikum, brukere eller ansatte, skal det være tilgjengelig en løfteplattform.