Sykdom og isolatbokser 

Hester er ett dyr som i mange tilfeller transporteres mye mellom steder i inn og utland. Dette medfører en stor risiko for at sykdommer sprer seg fra stall til stall. Det finnes en hel del sykdommer hester kan få, men de fleste er ikke smittsomme eller farlige. 

Mattilsynet har delt sykdommer opp i hvor farlig de er for andre hester, dyr og mennesker. Dersom et anlegg får smitte blant hestene, skal man kunne isolere den eller de hestene som er smittet fra de andre. Det er derfor krav til at om man har mer enn ti hester skal man ha egen oppstalling og minst 1 hest pr. påbegynte 20 oppstallede hester.  

Det fins salmonella, kverke, EHV-1, influensa, stafylokokk-bakterier, andre bakterier, virus, orm, osv. Disse smitter enten ved dråpesmitte, berøring, luftbåren smitte, noe via hestemøkk, andre dyr som fugler, i maten, osv. Hestene kan mao bli smittet via krybben, mellom hester, via mennesker ved berøring, utstyr, fellesbeiter, osv.  

Mattilsynet har delt sykdommer inn i A, B og C sykdommer, etter hvor alvorlige de er. Kategori A er svært alvorlige sykdommer da de kan smitte mennesker og skape problemer i husdyrbestanden. 

Kategori B er alvorlig og krever systematisk tiltak for å bekjempe.   

Sykdommer som kategoriseres i klassen C er mindre farlige sykdommer, som Mattilsynet kun skal ha melding om.   

Oversikt over hvilken kategori de enkelte sykdommene er i, finner man i forskrift om varsel og melding om sjukdom hos dyr.  

Dersom en hest viser tegn til sykdom skal man utrede for å finne ut hva som feiler hesten. Ofte er det veterinærer som vurderer dette om eier/driver ikke selv kan fastslå hva det er.  

Dersom veterinær er i tvil om sykdomstype eller er sikker på at dette er en smittsom sykdom, skal hesten isoleres fra de andre.  

I forskrift om velferd for hest står det i § 14 at staller med flere enn 10 hester skal ha tilgang på et tilstrekkelig antall isolatbokser for isolasjon av hest med smittsom sjukdom. Boksen skal være atskilt fra resten av stallen med egen inngang og separat ventilasjon. Det skal være plass til å henge fra seg overtrekkstøy/-sko og egnet mulighet for håndvask. 

Isolatboksen(e) 

En stall til isolatbokser har en del kriterier som skal være oppfylt.  

For de fleste så vil isolatboksene sjelden bli brukt. Det er derfor ingen ting i veien for at boksene kan brukes midlertidig av andre. For eksempel til følling, gjesteboks, etc. I slike tilfeller må man ha en plan for hvor de hestene skal flyttes om det blir akutt behov for isolatboks. 

Forebygging av sykdom og spredning av disse i byggene

Når man skal bygge ett hesteanlegg er det en fordel om man i planleggingsfasen tar med ikke bare plass til isolatboks(er), men tenker forebyggende rundt smittespredning. 

Materialvalg og utforming er viktig. Glatte overflater og få kriker og kroker, gjør det enklere å holde anlegget generelt rent, men gjør det også lettere å rengjøre anlegget ved evt krav om rundvask pga alvorlig sykdom i stallen.  

Klima i stallen kan både spre og gi grobunn for smitte. Her er det viktig å tenke på at luft fra boksene går raskt ut og ikke trenger å bevege seg gjennom alle boksene. Har man en stor stall kan det være en fordel å dele opp i mindre avdelinger. Avdelingene kan med fordel ha lukkemulighet slik at en avdeling kan stenges helt ned fra den andre. I slike tilfeller må man planlegge at man kan slippe å gå gjennom en stall for å komme til den neste, ved foring, uttak, henting av utstyr, mm 

Det bør være enkelt tilgjengelig for mennesker på anlegget, og kunne vaske fingre, skifte klær og sko.  

I mange tilfeller kan det være ryttere, veterinærer, hovslagere, equiteraputer, osv, som i løpet av en dag besøker flere staller. Disse bør kunne ha mulighet til å vaske seg og sitt utstyr før det tas inn i stallen.   

Det bør lages sluk i gulvene slik at man minst en gang i året kan vaske ned stallen og desinfisere den. Det må være tilgang til redskaper for dette arbeidet. 

Ute er det ikke krav til sykdomstiltak i form av egne paddocker for syke hester, men det er som regel behov for sykepaddock. Dette er da paddocker til bruk for hester som har skader, men ikke er smittsomme. Slike paddocker bør ha underlag som er lette å møkke. Det må også være utstyr lett tilgjengelig for dette arbeidet samt enkelt å tømme hestemøkk på sikkert sted.  

Ute bør det være tilgang på vann, slik at evt. nedvask av hestehenger/bil som har blitt lånt, eller brukt til transport av andre en eier av hestehenger/bil kan vasket og desinfisert. 

Vaskespilt for besøkene hester bør det vurderes å lage, spesielt på større steder med mye tilreisende. Dette for å unngå at besøkende hester med smitte tar det med seg inn i stallens vaskespilt, med medfølgende fare for smittespredning.  

Fremtidsrettet

• Om anlegget utvides med flere stallbokser, bør man også ha plass til flere isolatbokser. En tanke kan derfor å bygge flere isolatbokser enn det som er kravet, for så å midlertidig bruke dem, for eksempel som gjestebokser under stevner.  
• Dyrehelseforskriften regulere hvordan sjukdommer hos dyr skal forebygges, kontrolleres, begrenses og utryddes. Den stiller krav til kompetanse og sier også noe om krav til arrangør av konkurranser og stevner.  
• Saneringsplan av anlegget ved evt båndlegging fra Mattilsynet, er noe man bør lage og tenke igjennom før anlegget bygges.  

Kostnadsdrivende

Vann og avløp om isolatboksene blir lagt i et eget bygg vekk fra øvrig anlegg. 

Relevante lenker

Forskrift om velferd for hest – Lovdata 

Veileder til forskrift om velferd for hest – Mattilsynet