Utegang er nok den form for hestehold som går aller mest på hestenes premisser, dersom det gjøres på en god måte. En god utegang krever egnede og vel gjennomtenkte løsninger for området, underlag, plasseringer av de enkelte elementene og ikke minst driften.
Den vanligste formen for oppstalling er at hester tas inn om nettene og er ute om dagen. Oppstalling utendørs hele tiden, der hestene kan gå i flokk og leve mer eller mindre slik hestene opprinnelig fra naturens side er skapt til, kan i mange tilfeller være den beste form for oppstalling sett fra hestens side. En slik oppstalling krever derimot mye av de fysiske rammene og av drifter.
For hestene og utøvere har de forskjellige oppstallingene både fordeler og ulemper, men for planlegging og bygging av et hestesportanlegg, ligger den største forskjellen i at utomhusplanen må være mer gjennomtenkt ved en ren utegang, eller en kombinasjon av utegang og stall, enn hva som er tilfelle om man bygger stall med luftegårder.
Bakgrunnen er at man må planlegge utegangen i forhold til hvor hestene vil føle seg trygge og ha oversikt over området, hvilken vei vinden som oftest går, hvor er det sol, skygge og er det områder der overvann samler seg og kan gi gjørme, områder som blir glatte vinterstid, osv.
Alt dette er med på å bestemme plassering av liggehaller, foringsplasser, vanntilgang, inngjerdinger, hvor stier og veier skal gå, osv. Det må også være introduksjonsområder for nye hester som skal inn i flokken, og ofte flere utegangsområder, om man skal ha mange oppstallede hester.
Grunnarbeidene er ekstra viktig for utegangsområder, slik at hestene får et variert underlag som er godt drenert og der gjørme unngås.
Arealet til uteganger bør være så store og inngjerdet slik at det legger opp til mye bevegelser og der det ikke blir områder der hestene kan bli «sperret inne» av andre hester med høyere rang. Det er ingen arealkrav, men det bør være som for uteområder minimum 300m2 pr hest, men aller helst en god del mer, da man må ha plass til både leskur, foringsplasser, osv.
Skal man både ha utegang og stall med luftegårder, bør man planlegge utegangen først og deretter tilpasse stall og luftegårder etter det.
Utforing og drift av uteganger er regulert i de samme lover, forskrifter og retningslinjer som gjelder for oppstalling innendørs.
Et utegangsareal må ha et areal som innbyr til bevegelse i alle gangarter. Det bør ha variasjon i underlag som dermed vil bidra til å styrke høver og bein. Det må være sikkert og underlaget må holde også i dårlig vær.
Områder rundt fôringsplasser, vann og liggeplasser blir mye belastet, slik at det bør være opparbeidet med egnede masser. Plassering av de enkelte elementene kan med fordel være med litt avstand, slik at det både oppfordrer til bevegelse, men vel så viktig gir alle hester uansett rang, tilgang.
Et jordholdig område som kan bli gjørmete, bør opparbeides med duk, bærelag og et topplag av pakket subbus. Det bør være litt fall så overvann renner av og med drenering i overkant. Drenerende masser istedenfor subbus kan benyttes, men ofte vanskeliggjør det spesielt møkking. Noen områder kan være belagt med bark, sand til å rulle seg i, og andre med gress for å få variasjoner. Man kan legge ned armering i gressområder for å minske gjørmemulighet.
Gjerdene skal holde hestene inne i området. De må være godt synlige og høye nok selv om det kommer mye snø. Det må være sikre og enkle porter som gjør at det er lett å ta ut en hest fra flokken. Les mer under inngjerding av uteområder.
Et leskur skal ha minst tre tette vegger og tak. Man kan isolere vegger og tak, for å få lunhet, men det er ingen krav til det.
Størrelsen på skuret skal være minimum arealet som kreves til at alle hestene kan ligge flatt ut. Undersøkelser viser derimot at man bør ha litt større. Behovene kan man se i retningslinjer til velferd for hest.
Høyden på taket bør være minst 2,5 meter på det laveste punktet.
Den fjerde veggen kan med fordel inneholder to store åpninger på minst 2,20 m. Åpningen kan «tettes» med plasstrimler, slik at det blir lunere i leskuret. Dørene må plasseres slik at det ikke blir kroker inne i leskuret der hester av lavere rang kan bli sperret inne.
Har man fire vegger bør det være naturlig lufting opp under taket.
Liggeplassen kan være opparbeidet med bærelag og pakket subbus, før det driftes med halm, flis eller lignende. Området kan være støpt.
Bygget vil kunne bli gnagd på av hestene om arealet ikke innbyr til gressing, stokker å gnage på og store nok arealer. Dette bør man derfor ta med i planleggingen av materialvalg og passe på at skruer og spiker ikke vil stikke ut dersom hestene gnager på for eksempel hjørner.
Grovfôr til hestene bør ligge under tak. Det må sikres mot overvann og det må være god plass rundt plassen, slik at alle kan få tilgang. Er det mange hester bør man ha flere fôringsplasser.
Vann skal være rent og hygienisk. Det må være frostfritt gjennom vinteren. Det er en fordel at man har vannrør nedgravd til frostfri dybde, slik at man minsker behov for varmekabel. Selve drikkekaret må ha varmekabel.
På samme måte som med fôringsplass, bør man ha flere steder med vann, slik at alle får tilgang.
Dersom man får syke eller skadede hester, skal de kunne tas ut av flokken til egen oppstalling. Om vinteren må slikt sted være innendørs.
Belysning ved fôringsplasser, utenfor liggearealer, i leskuret og stier inn og ut av området er viktig for driften. Det er ikke noe krav til lysstyrke, men belysning og ledninger må monteres slik at hestene ikke kan skade det eller seg selv.
Hestemøkk blir det mye av i en utegang, så det må lages et system for utmøkking av området. Dette kan gjøres manuelt via trillebårer, eller ved hjelp for eksempel av tilhenger med vakumsug, som tar opp møkka fra bakken.
Det må være egnet service avdeling for rytter/kusker, der man kan stelle hesten, har toalett, garderobe, salrom, tørkerom og vaskeplass for hestene.
Avhengig av type bruksområdet, må man også ha ridebane, ridestier, evt ridehus, osv.
Det fins mange tekniske løsninger for utegang. De fleste løsningene fungere ved at hestene får en databrikke rundt halsen. Grovfôr automat og kraftfôr automat har da sluser, der den enkelte hest kan få tilgang til sitt tilmålte kraftfôr og grovfôr mengde. Hestene kan på den måten få tilgang til för spredd utover hele dagen. Det er også mulighet for individuell tilskudd av vitaminer, etc. med en slik løsning.
Løsningen kan også brukes til å ha egen tilgangs sluse til beiteområde på sommerstid. De som kan beite på gress slipper da inn til disse områdene.
Velger man en utegangsløsning stiller det krav til drifter om å kunne se den enkelte hest i forhold til velferd og hestens behov.
Fremtidsrettet
Det er mye snakk om at utegang gir hestene de beste oppstallingsforhold sett opp imot hestens naturlige egenart som flokkdyr. I dag er det derimot ingen krav til dette, men man kan med fordel ha arealbehov med i planleggingen av luftegårder, om man bygger stall med luftegårder. Kommer det endringer, kan man gjøre om uteområdene og evt bygningsmasser til en fungerende utegang.
Kostnadsdrivende
Grunnarbeider over store arealer kan gi store kostander
TIPS:
Utegang vs. stall er en diskusjon der mange har begrenset erfaring fra begge driftsformer. Besøk derfor rene uteganger og rene staller for å se forskjeller og veie de opp mot hverandre, i forhold til hvilken drift som ønskes.
Relevante lenker
Lov om dyrevelferd
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-97?q=dyrevelferd
Forskrift om velferd for hest
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-06-02-505
Retningslinjer til forskrift om velferd for hest https://www.mattilsynet.no/om_mattilsynet/gjeldende_regelverk/veiledere/retningslinjer_til_forskrift_om_velferd_for_hest.8416/BINARY/Retningslinjer%20til%20forskrift%20om%20velferd%20for%20hest
Lov om granngjerdet (Granngjerdeloven)
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-05-05