Uteområder og inngjerding 

Størrelsen på områdene må være så store at hestene har mulig for bevegelse i alle gangarter, også i høy hastighet. Forskning som ligger til grunn for retningslinjene til forskrift om velferd for hest, sier at man bør beregne 300m2 pr hest.  

Forskning viser at avlange områder som ligger inntil hverandre gir mest mulig bevegelse for hest. Går en hest opp i en ende, følger nabohesten gjerne med. Er uteområdene kvadratiske så blir hestene stående mer stille, selv om totale arealet er like stort. 

I Retningslinjene til forskrift om velferd for hest, anbefaler man 10*30 meter pr hest, men om de er litt lengre, eller bredere, så er prinsippet at de må være avlange.  

Arealer for utegang kan være større enn 300m2, men det er et minimum man bør gå ut fra. 

Underlaget skal tåle bevegelsene og belastningen fra hest. Med det menes at det ikke skal være underlag som gir mye gjørme, er veldig kupert slik at bevegelse i full fart kan skade seg eller at det bare består av fjell.  

Underlaget i paddocken kan med fordel være varierende i form av grusede områder, gress og skog. Slike områder vil styrke hestenes bein og deres trivsel. 

Området må kunne møkkes, for å opprettholde kvaliteten på underlaget og redusere mengden fluer og mark som får grobunn i møkk som blir liggende.  

Drenering av området er viktig for å hindre at hestene ikke blir stående i vann, at topplag flyter bort og møkking vanskeliggjøres. Drenering vil også hindre gjørme dersom det er gress i paddocken, samt is når frosten kommer.  

Drenering bør lages i overkant av områdene for å hindre overvann, samt at man på gresslagte områder kan lage dreneringsgrøfter. Det er en fordel om områdene har litt fall slik at overvann renner av. Spesielt er dette viktig på områder som for eksempel subbusbelagte områder som drenerer dårlig. 

Oppbyggingen av områdene er avhengig av dagens underlag og ønsker for underlag. Er det gressbelagt områder som skal benyttes, bør man spesielt ved inn og utslippsområdet, skrape av det øverste gresslaget, før bærende duk legges. Oppå duken bør man legge minimum 10-15 cm med subbus som pakkes. Pakket subbuslag tåler belastningen bedre enn drenerende masser som fort vil flytte på seg.   

Alternativt er å benytte armering av jorda. Dette vil redusere mulighet for gjørme i paddockene, god drenering og mulighet for tidsfordriv for hestene, i form av grønt som vokser opp. 

Det finnes hovedsakelig to typer gjerder. Det er strømgjerder med eller uten tverrgående bord. Gjerder med strømtråder kan være både estetisk, sikkert og bra, men ved inngjerding av hingst må et gjerde med tverrgående bord lages.  

Felles for begge er at man trenger stolper til å holde alt oppe. Innenfor stolper finnes det mange valg. I dag kan man få stolper av hovedsakelig plast, metall og tre. De kan være permanente og mer midlertidige om man flytter gjerdene gjennom året. 

Uansett hva man velger er første betingelse at alle må monteres solid, slik at hestene ikke kommer løs eller kommer til skade. 

Permanente stolper som monteres for grunt, kan bli skjeve pga telehiv og at hestene selv biter og dytter på dem. Det beste er å montere stolpene rundt 70 cm ned i bakken. Dersom det er vanskelig for eksempel der det er fjell, bør man borre og sette inn bolt som stolpen kan monteres på. 

Avstanden mellom stolpene er avhengig av hvilken type gjerde du skal sette opp. Avstanden kan variere fra 2 til 5 meter. For lange avstander der man kun bruker strømtråder, kan medføre for lave tråder på vinteren pga snø. 

Høyden på stolpene må tilpasses hesterase og snømengde om vinteren. Høyden på planker eller strømtråder vil også varierer, men 60 centimeter, en på 120 og en på 180, er en grei regel. Dette krever stolper på 250 cm for å få godt fundament i bakken. 

Stolper av tre eller impregnert tre, er relativt billig i innkjøp. Ulempen er at hester kan gnage dem i stykker. Plastgjerder har den fordel at de ikke spises på og de leder heller ikke strøm om strømtråden kommer inntil stolpen. Resirkulert gummi stolper har samme egenskaper som plaststolper. Metallstolper i for eksempel aluminium er sikre, men kan lede strøm.  

Enklere stolper til flyttbare gjerder, finns i plast, glassfiber og i fjærstål. Skal slike brukes til hest må de være høye nok i forhold til hestene, slik at hestene ikke kan skade seg om de løper ut. 

Langsgående planker bør være skjøtet på en slik måte at hestene ikke kan løpe på dem og skade seg. Gjerdestolpene må ikke ha skruer, spiker eller andre skarpe kanter som kan skade hestene og stolpene bør stikke minst mulig over den øverste strømtråden eller plankene.  

En hest liker ikke å få støt fra strømgjerder. De lærer seg derfor fort at de ikke skal komme borti dem. For at gjerde skal fungere godt må strømapparatet være tilpasset gjerdet, strømledningene må være av en god type, isolatorene må fungere, hele gjerde må være sikret mot lyn og det hele må sjekkes jevnlig.  

Det finnes mange typer strømførende produkter. Det være seg bånd, tråd, tau, ståltråd, aluminiums tråd og plastbelagte bånd med kullfiber i plasten som leder strøm. Felles er at de har en kjerne av metall. Piggtråd er ikke lov å bruke hverken med eller uten strøm.  

Alle strømtrådene har bruddstyrke. Det forteller hvor mye de tåler før de ryker. Aluminium er et metall som ryker fortere enn for eksempel bånd. På den måten vil en hest som får panikk og løper på gjerdet, slippe å få store skader fra tråden i seg selv, eller ved at den henger seg fast, og drar med seg både tråd og stolper. 

Ved valg av strømtråd bør man ta vinteren med i vurderingen. Tykke bånd synes bedre om sommeren, men kan samle mye snø og gjøre at båndene synker nedover mot bakken, samtidig som hvite smale bånd blir mindre synlige om vinteren.  

Over tid vil både bånd, tråd og strømtau bli slitt. Effekten av strømgjerdet vil da minskes og det kan være nødvendig å investere i nytt. 

Det finnes flere typer portløsninger alt etter behovet man har. Er det en innhegning for mange hester kan det være greit med en elastisk løsning slik at man enkelt kan få en større åpning uten at hestene risikerer å tråkke på tråden i det man passerer porten.  

Portens åpning bør være 2,50m  

Det finnes mange typer isolatorer til strømgjerder. Noen skrus inn i stolpen, noen slår man inn som en spiker eller kramper og noen må man ha skruer for å kunne montere. Har man plast stolper kan trådene monteres rett på stolpene.  

Isolatorene er laget på forskjellig måter og av forskjellig materiell. En type er laget av UV-polypropylen som produseres uten vann og er dermed garantert fri for overledningsmulighet. 

Noen er av isolatorene er av plast som kan ryke om de får en viss belastning fra trådene, mens andre er mer solide da de er produsert av flere lag med plast i forskjellig styrke. I tillegg har mange en metallkjerne som går delvis eller helt rundt i isolatoren. 

Bruker man metalltråd kan det være enkelt å bruke isolator rør slik at man knyter tråden og isolatoren fast rundt stolpen.  

For å unngå biting på stolper, snø som legger seg på isolatorene eller om man har mindre områder, kan det være en fordel å bruke avstandsisolatorer så trådene henger litt ut fra gjerdet. 

Strømapparatet tilpasses etter hvor stort gjerde de skal dekke. Tommelfinger regelen er at man trenger 1 joule pr 10 km strømgjerde. Antall Volt i enden av strømgjerdet bør være 3000 volt 

Det finnes alt fra enkle apparater til smartapparater som forteller om det er brudd, hvor det er, om en hest setter seg fast så skrus strømmen av, osv.  

Bruker man enkle apparater så er det maks 5 joule ved 500 ohm som kan selges. Dersom man har et smartapparat som kutter spenningen med en gang noe kommer i veien, kan apparatet ha opptil 15 joule.  

Apparatene kan gå på solcelle, batteri, strøm fra nettet evt. strøm fra nettet med backup batteri om strømmen skulle gå. Ved valg av batteri apparater så vær oppmerksom at et alkalisk batteri gir mer utgangsspenning og leverer 9 volt helt til det er utladet i motsetning til zink karbon batterier som gradvis mister sin effekt. 

Til noen apparater kan man få fjernkontroll, noe som gjør at man kan skru av og på gjerdet på avstand. Et annet hjelpemiddel er at noen apparater kan sende en SMS til din mobil om noe er galt med strømgjerdet. 

Tilkobling av 220 volt og tilførsel kabel til gjerdet.

Bruker man strømapparat som går på 220 volt så trenger man strøm som regel fra et hus. Der strømapparatet henter ut strømmen bør det være montert et overspenningsvern. I tillegg er det viktig at bygningen har jordavleder for da skal jordelektroden kobles direkte til lynavledernes jordelektrode. 

Fra strømapparatet til strømtrådene brukes en tilførsel kabel som er så godt isolert at den til og med kan graves ned. Ved å bruke en tynnere ledning kan det oppstå interferens så bruk egnet kabel. 

For at gjerde skal fungere optimalt er det anbefalt å ha et jordspyd pr 3-4 joule og helst av kobber. Best er det om de plasseres i ren jorde og gjerne et fuktig sted og det skal 10 meter fra hus eller stall.  

På vinterhalvåret er det vanskelig å få god jording til bakken, da hestene står på snø som isolerer, eller og at snø begraver trådene. En løsning kan være å montere strømtrådene i de forskjellige høydene slik at de ikke er inntil hverandre. På den måten kan man koble ut den nederste om den blir begravd i snø og eller man kan koble jordledningen inn på en av dem og da pluss på de andre. Dette vil føre til at hestene får støt om de lener seg på to av ledningene.  

Alternative er å montere en egen metalltråd som kan brukes til jording. Denne trenger ikke å føres i isolatorer, men festes til stolpene direkte. Jordingstråden kan monteres mellom de andre strømførende ledning. På den måten vil hesten komme i kontakt med begge trådene om den skulle lene seg mot gjerdet.  

Begge nevnte løsninger krever at drifter av stedet kobler om og følger opp at ledninger ikke blandes gjennom vinteren. 

I løpet av en sommer er det ofte dårlig vær og lynnedslag kan forekomme. Da er det viktig at man har installert lynavleder. Det finnes strøm apparater som har innebygget lynavledere. Alternativt kan man montere lynavleder på selve strømtråden. 

For å kontrollere at alt er i orden med gjerdet, finnes det måleapparat som kan hjelpe deg med dette. En enkel type er der man holder apparatet mot strømtråden og en ledning ned mot bakken. Da ser man hvor mange lyspærer som lyser og man har en indikasjon på antall volt i gjerdet.  

Andre mer intelligente måleapparater viser strøm og spenning i et display, i tillegg til at de viser hvilken retning spenningstapet er. Dette kan være for eksempel ved grener som kommer borti trådene, etc.  

En mer permanent overvåkning av gjerde er å installere en gjerdealarm. Det består i at man henger et apparat på tråden som har en liten rød lampe som vil blinke om noe er galt. 

Over tid vil både bånd, tråd og strømtau bli slitt. Effekten av strømgjerdet vil da minskes og det kan være nødvendig å investere i nytt. Bruk gjerdetester for å sjekke spenningen i gjerdet.