En hest som beveger seg over en ridebane, behøver et underlag som gir feste. For å få til det må man ha fukt i banen. To tørre sandkorn som ligger inntil hverandre, vil nemlig ikke ha noe binding. De sandkornene vil også kunne flyte fra hverandre med for mye vann.
Er det for lite fukt i banen vil man ikke bare få liten binding, men de minste kornene vil kunne bli luftbårne og dermed gi støv som ikke er bra for hverken hest eller menneske.
Passe med vann over det hele og til en vær tid ved bruk av banen er derfor viktig.
Alle ridebaner må derfor ha tilgang på vann og utstyr for å spre vannet.
Behov for vann
Behovet for vann til ridebaner er en nødvendighet. Hvor mye vann banen trenger og hvordan man skal vanne avhenger av en god del faktorer. Noen er generelle, mens andre er spesifikke for om det er ute eller inne og type bane.
En hest som beveger seg på en ridebane har flere faser i berøringen med underlaget. Den aller viktigste er forutsigbarhet og jevnhet, for å unngå skader. Om en del av banen har mye vann, en del lite og en del passe med vann, vil hesten gå fra en tung bane, til en løs til en fast. I overgangene kan skader skje enten der og da, men også over tid.
En ridebane må derfor ha jevn fuktighet over det hele ved bruk.
Regnvær påvirker selvfølgelig vanningsbehov, men varmt sommervær påvirker fordampning. Dette gjelder ikke bare utendørs, men også innendørs. Ute kan det være trær som skygger og gir mindre fordampning en områder uten skygge. Inne kan det være at døren inn er plassert mot sør, og når døra da er åpen, så tørker sanden opp innenfor døren.
Dette må man ta hensyn til når man vanner banen.
Noen baner har tilsig fra grunnen, andre fra overvann. Tilsig fra grunnen er noe man må ta hensyn til når man vanner banen. Noen områder vil da ha mindre behov for vann enn andre.
Overvann kan derimot være et større problem da overvann kan dra med seg partikler utenfor banen og inn i banen. Dette vil endre banens egenskaper i det området. Overvann kan også ta med seg mye av massene fra banen og ut av banen på motsatt side. Det kan grave groper og dra med seg finstoffer slik at banens egenskaper også der vil kunne endres.
Overvann vil også kunne gi fuktigere partier enn andre steder, noe man også må ta hensyn til ved vanning
Type ridebane
Det fins hovedsakelig tre typer ridebaner og kan ha forskjellig tilnærming til vanning.
Den første og enkleste er baner der man legger ett lag natursand / knust sand, med evt gummirasp som tillegg på utebane eller treflis i sanden på en innebane. Denne type bane kan man vanne mer sporadisk og enklere, for om man bruker banen med variert fukt så vil ikke det ødelegge banen vesentlig. Vanning av slike baner kan foregå med vannslange og spreder om man ikke bruker midler på fastmontert anlegg, men legger arbeidskraft inn som «kostnad» istedenfor.
Den andre type banen er natursand der man blander inn fiber for å binde sanden og filt for å gi svikt og «liv» i banen. Disse tilleggsproduktene skal ligge som en del av massen, og det er kun toppen av banen man hovedsakelig vedlikeholder. Dersom slike baner tørker ut og man bruker banen vil fiber og filt kunne «krype» opp til toppen av banen og dermed vil man få ren sand nederst og ett «teppe» av filt og fiber på toppen. Det å blande massene igjen er ikke så enkelt og egenskapene til banen endres om fiber/filt «kryper» opp. Disse banen bør man derfor ha fastmontert vanningsanlegg som dekker hele banen og kan brukes nesten daglig utenom vintersesongen.
Det tredje banetypen er ridebaner som ligger i et basseng. I dette bassenget ligger det vann som gir banen perfekte forhold til enhver tid. Systemet fungerer på den måten at om det regner, så renner det vannet ut av banen, og er det sol og tørt som får vannet til å fordampe, tilføres det mer vann.
Vanntrykk
Store baner krever mye vann. Ofte er det ikke nok trykk i vannet til at man kan sette på spredere som dekker hele banen på en gang. Man må derfor vanne banen i flere omganger.
Alternativet da, er at man monterer en tank som fyller seg når det ikke vannes. Når banen skal vannes brukes vannpumpe med trykktank. På den måten kan vanne hele ridebanen på en gang og arbeidsmengden reduseres mye.
Systemet bør levere 30 liter vann pr minutt.
Type vanningsmetoder
Det fins mange måter å vanne en ridebane på. De systemene som koster minst å etablere gir oftest mest arbeid.
Eksempler på det er for eksempel bruk av hageslange med spreder som må flyttes manuelt og dras ut og inn. Alternativt fins det vannvogner som trekker slangen tilbake og dermed flytter sprederen.
Vannvogn bak traktor, tar ikke så lang til å kjøre, men kan ta lang tid å fylle, samtidig som man innendørs kan ha problemer med vannsøl på vant og ikke noe i hjørner.
Fastmonterte spredere på vant eller gjerdestolper har den fordelen at de er enkle å montere og reparere om det blir noe galt med dem. En liten ulempe er at det ofte kan vanne litt ujevnt og ekstra mye vann ved dysene. Brukes det inne, bli ofte vantet vått der dysene er montert.
Takmonterte dyser innendørs er den mest ønskede metoden da den også har mange fordeler. Den typen gir lite menneskelig arbeid, de kan brukes daglig ved hjelp av elektronisk styring, og den dekker hele banen uten at vantet blir vått. Dysene og slangene henges normalt sett opp i vaiere som går på langs i taket. Det fins derimot skinnegående løsning der man har en vogn på skinnen som beveger seg over hele hallen. På den måten unngår man en mengde vaiere i taket og man kan dekke hele banen selv med mindre vanntrykk. Dysene kan stilles inn slik at visse områder der det er behov får mer vann enn andre, får det. Takmontert vannings system krever opptil 100 liter vann pr minutt med seks bars trykk for å dekke flaten jevnt. Fordelen er at man ikke trenger å vanne så lenge som andre systemer.
Innstilling av vanningssystem
Vann og treverk er ikke en god kombinasjon, slik at man må passe på at vanningsanlegget ikke vanner ridebanevantet.
Frost og vanning
Fukt i banen er det behov for hele året, men om vinteren fryser dette og istedenfor å vanne, salter man banen for å «lime» sanden sammen og hindre frost.
Før frosten kommer er det viktig at alle rør tømmes for vann og at alle dyser i vanningsanlegg blåses gjennom med luft. På den måten vil man unngå at vann som blir stående ikke sprenger rørene og sprenger dysene slik at de blir ødelagte.
Fremtidsrettet
- Vurder alltid å lage god drenering rundt et ridehus eller en ridebane. Klima endringer eller bygging på nabotomt, kan endre retning på overvann eller drenering.
- Tørke kan gi vannmangel. En løsning med oppsamling av regnvann fra tak til tank er derfor et godt fremtidsrettet tiltak.
Kostnadsdrivende
Tilgang til vann. Har stedet kun brønn må det vurderes om det er tilstrekkelig til all bruk på anlegget. Er det ikke nok, må man lage alternative løsninger fra bekk, vann, brønn, offentlig vannledning eller nedgravet tank med vannpumpe.
TIPS:
Har man et vanningsanlegg som ikke har nok vanntrykk, kan man dele opp sprederne i flere vanningssløyfer. Dette vil gjøre at vanningen tar lengre tid, da man må bytte på manuelt eller ved hjelp av elektronikk, men hele banen får nok vann.
Vaiere i taket bør henges opp minimum 5 meter fra toppen av sanden. Dette fordi en longeringspisk ikke skal feste seg i vaieren.
Mål fukten rundt om på banen ved drift, enten elektronisk eller ved å kjenne på bindingen i sanden. Dette for å vurdere jevnhet i vanning og behov for vanning.