For å kunne realisere ett hestesportanlegg må man involvere både internt og eksternt. Jo flere som er positive til planene, jo lettere er det å få realisert planene og holde en god fremdrift.
Kommunen
En hovedsamarbeidspartner er kommunen. Dette gjelder både for å få regulert tomt, byggetillatelse, samarbeid rundt drift og ikke minst økonomisk støtte.
Kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet utarbeides hvert fjerde år, og der er det viktig å ha anlegget med i planene. For å få til det, er en god forankring av prosjektet i idrettsrådet viktig. Får man prosjektet høyt opp i prioriteringslisten, vil det gjøre at anlegget kan realiseres raskere og få økonomisk støtte.
I tidlig fase er en god dialog med administrasjonen i kommunen viktig for å kunne lage, samt justere planene, slik at man får færrest mulig hindringer og forsinkende problematikker senere i prosessen. Forhåndskonferanse og oppfølgingsmøter bør derfor prioriteres.
I siste avgjørende fase er det politikerne som avgjør.
Nærmiljøet
Det vil i forbindelse med nye anlegg være mange berørte parter. Det kan være grunneiere, naboer, trafikanter, turveier, bedrifter, institusjoner, osv.
En god dialog om planene og hvilke tiltak man vil gjøre for å redusere mulige konflikter er viktig for å lykkes med både byggeprosessen og selve driften av anlegget.
I en byggeperiode kan naboer få byggestøy, mer trafikk, lukt etc, men i driftsfasen kan spredning av hestelukt, konflikter rundt hest på vei og stier, samt mye trafikk ved stevner og andre arrangement være aktuelle utfordringer.
Ønsket må være at man kan vri de mulige negative utfordringene til positive. For eksempel at skoler og barnehager kan komme på besøk eller at barn, unge og voksne som trenger et dagtilbud kan få det. En nabogård kan få få økonomiske oppdrag som vedlikehold av ridebaner, mottak og bortkjøring av hestemøkk, etc.
Brukere
Et nytt hesteanlegg er en glede for alle mulige skulle man tro, men det er mange eksempler på prosjekter som har strandet på grunn av uenigheter innad i for eksempel rideklubben.
Ofte starter en prosess med en eller flere ildsjeler som kommer med en god ide. Dette kommer gjerne på tidspunkt der en rideklubb sårt trenger en fornyelse.
Følgende er at man blir blendet av ideen og man gjør dermed ikke ett godt nok grunnarbeid ved å fundamentere prosjektet blant medlemmene.
Både i oppstarten og underveis, bør man jevnlig ha informasjonsmøter med dialog, innflytelse og medbestemmelse.
Fremtidsrettet
- Det kan komme krav fra det offentlige, som vil gjøre at endringer på anlegget må foretas. Dette kan for eksempel være større arealer til uteområder, parkeringsplasser og annet. Det bør derfor være en viss grad av luft rundt anleggets enkeltelementer.
- Driften man bygger anlegget for kan endres med tiden, derfor bør man tenke på ulike mulige scenarier. Kan man bruke anlegget til andre grener, kan man ta imot nye brukergrupper osv.
- Det kan komme strengere krav til at man må hindre at allergener fra hesteanlegg spres til bebyggelse og boligområder. Plassering av luftegårder, møkkahaug og høylager kan derfor med fordel plasseres lengst vekk fra slike områder.
Kostnadsdrivende
- Grunnarbeider er ofte en kostnad som kan bidra til budsjettene som sprekker. I planleggingsfasen må man derfor vurdere plassering av anleggets elementer opp mot grunnarbeidskostandene. Gjør plasseringen at grunnarbeidene blir for dyre, så vil man risikere at man ikke klarer å få en sunn økonomi i driften av anlegget.
- Dårlig kommunikasjon og informasjon vil kunne medføre krav til endringer og dobbelt planleggingsarbeid
- En revurdering av plan vil kunne gi ekstra gebyrer fra kommunen, arkitekter og andre prosjekterende.
TIPS:
Bruk tid på positivt innsalg av prosjektet og forklaring opp mot naboer og kommuner. Det er ikke alle som kjenner hestesporten og kan detaljene rundt behov og drift.
Alle som starter en planleggingsprosess ønsker anlegget realisert. Man skal derimot være nøye på at man ikke endrer planene for en enhver pris, bare for å få realisert dem. Det kan resultere i at man får et anlegg som blir kostnadsmessig så dyrt å drive at det ikke går rundt. Resultatet kan også være at man får et anlegg der hestevelferd og brukernes behov tilsidesettes.
Får man utfordringer fra kommunen om plassering av anlegget, så se etter løsninger som kan være bra for alle parter. Kan man for eksempel finne erstatningsområder til dyrkbar mark der jord flyttes, kan et kupert terreng fylles ut, for eksempel av en entreprenør som trenger fyllplass. Er det et skogsområde som kan hugges.