Ved bygging av et hesteanlegg, vil det være behov for en mengde forskjellige tegninger.
Behovet for tegninger varierer i de forskjellige fasene.
I den aller første fasen kan man tegne, tenke og eksperimentere med forskjellige løsninger på et situasjonskart over området som er tiltenkt brukt til å bygge anlegget, samt noen grovskisser over byggene.
Disse grovskissene kan brukes i forbindelse med forhåndskonferanse med kommunen, samtaler med idrettsråd, medlemmene i klubben, o.a.
Når planleggingen går over i neste fase der finansiering og budsjett skal lages, trenger man tegninger som gir et så godt grunnlag som mulig for budsjettering av byggekostnadene.
På det offisielle situasjonskartet over tomten, skal man i målestokk 1:500 tegne inn anleggets enkelte elementer. Dette inkluderer bygg, parkering, veier, stier, paddocker, osv.
Plantegninger i målestokk 1:100 skal vise byggenes ramme med detaljer i de enkelte etasjene i bygningene.
Det skal være snittegninger som viser representative snitt i byggene og deres oppbygging, vinkler, m.m. Målestokk 1:100
Det skal ligge med minimum 4 fasadetegninger som viser utsiden av byggene. Målestokk 1:100
- Situasjonsplan lages på et situasjonskart over tomten, der man tegner inn alle elementene man søker om å bygge. Får man ikke vist godt nok hvordan områdene som ikke bebygges skal utformes, må det lages en utomhusplan.
- Plassering av byggene og andre elementer i anlegget skal vises i terrenget og da gjerne med en fotomontasje over hvordan det vil se ut, i tillegg til snittetegninger av terrenget.
Ved byggesøknad er tegningenes detalj og nøyaktighet avhengig av om det er en ren byggesøknad eller om man søker om en rammetillatelse. Søker man om rammetillatelse, kan man enklere gjøre mindre endringer, enn ved en full byggesøknad.
Detaljtegninger vil omfatte detaljer over oppbygging av ridebaner, dreneringsgrøfter, hvor strømkabler går i bygget, vann og avløp, ventilasjon, fall på møkkaplattinger, osv.
Når alt er tegnet og godkjent, så vil kommunens oppmålingsavdeling stikke ut de enkelte elementene ut fra tegningene. Vanligvis bruker man koordinatsystemet UTM. Men der det kreves mer nøyaktighet, for eksempel ved plassering av prefabrikkerte elementer på plasstøpte bolter, brukes gjerne NTM, da det gir mer korrekt plassering. Skal man benytte NTM i planleggingen, må det omregnes fra UTM til NTM og etter bygging gjøres om til UTM, slik at grunnkart og andre kart blir oppdatert.
For å få alt riktig plassert i koordinatsystemet UTM/NTM ved planleggingen, kan det være behov for korrekt oppmåling av tomten. Dette kan gjøres ved oppmåling på bakken, eller ved å ta i bruk drone. Bruker man drone vil man i tillegg kunne få flere løsninger for eksempel i forbindelse med terrengmodell.
Fremtidsrettet
En situasjonsplan eller utomhusplan som viser mulige utvidelser, er et godt fremtidsrettet middel for både medlemmer, bruker, og andre for eksempel i det offentlige, om man tenker utbygging i flere faser.
Kostnadsdrivende
Arkitekttegninger blir fort en stor kostnad i planleggingsprosessen. Mange endringer, samt at arkitekter ikke alltid har detaljkunnskap rundt hva som er spesielt med hesteanlegg, kan medføre til dels store merkostnader.
TIPS:
Fra man begynner å tegne den første streken til endelig søknad og byggingen er i gang vil det være en mengde endringer i planene. Ofte er det derfor lurt å vente med detaljtegninger til alle parter er så godt som mulig omforent med løsningen. Dette vil som oftest redusere planleggingskostnadene.
Arkitekter og ingeniører i de forskjellige fagområdene har som regel ikke erfaring eller detaljkunnskap om forskrifter, lover og regler for drift av hesteanlegg. Det kan derfor være økonomisk besparende å få andre med kompetanse til å gå gjennom planer og eventuelt være en del av prosjekteringsgruppen i en eller flere faser av planleggingen.