Hester som beveger seg utenfor anlegget kan komme i konflikt med andre som ferdes på veien enten som gående, syklende eller kjørende. Dette kan også komme konflikter rundt riding i skiløyper, ridning på veier som på våren får teleløsning, eller hestemøkk på veier og stier.
Så langt det er mulig så bør man ved nye anlegg planlegge for dette både ved god kommunikasjon med naboer, grunneiere og kommunen, men også se på mulighet for en egnet rundløype rundt på anlegget.
Oppstallede hester på et hestesportsenter har behov for å bevege seg utenfor senterets opparbeidede baner. Dette krever at det er områder som er egnet i nærområdet, at det er tilgang på utmark eller og at man lager ridestier rundt hestesportanlegget.
Når du rir, kjører eller leier en hest i trafikken, regnes du og hesten som et kjøretøy. Bestemmelsene i trafikkreglene innebærer blant annet at det er forbudt for rytter/kusk å benytte gangvei, fortau eller gangbane, sykkelvei eller sykkelbane, dersom ikke annet er bestemt.
I utmark kan hester ferdes, så lenge det ikke er organisert. Er det organisert fra en rideskole, må man lage avtaler med grunneierne. En grunneier kan forby ridende eller kjørende permanent eller i perioder for eksempel i teleløsningen.
Temaet om hest i utmark og på veier er mye omtalt både av de enkelte kommunene, lovverket og forskrifter.
En ride- og kjørevei som legges på anlegget bør man planlegge for i tidlig fase. Det bør aller helst være en rundløype.
For at rideveien skal fungere bør den legges inn som en del av grunnarbeidene ved bygging av anlegget.
Traseen vil høyst sannsynlig ha varierende grunnforhold ettersom om den går på jordet, i skog, på fastmark, etc. Det bør derfor gjøres en undersøkelse av grunnen der traseen blir liggende.
En trase som skal brukes som kjørevei bør være på 2,5 til 3 meter bred. Dette er også en fordel om flere hester skal ri sammen, eller to møtes. Om man har plassmangel og det ikke skal legges opp til kjøring, kan man lage trassen smalere og heller legge inn noen steder med møteplasser.
Traseen bør være godt drenert slik at den ikke renner bort og at det ikke blir slik at man rir på siden av stien. Her må man vurdere vært enkelt sted om det trengs dreneringsrør under traseen eller om det holder med drenerende masser før topplag.
Selve oppbyggingen er avhengig av grunnforholdene. Der det er jord, bør man ta bort det aller øverste humuslaget, legge veiduk før et topplag av subbusholdige masser på minimum 10-15 cm. Er det steinholdige masser kan man droppe duken, men legge på subbus etter behov.
Går trassen gjennom skog kan det være man ikke trenger å gjøre noe med grunnen, men kun fjerne trær, stubber, og grener.
Flis og grov bark kan benyttes på stier, men vil råtne og bli gjørmete slik at man må spe på med ny flis ved behov.
Det bør være fri høyde på opptil 3 meter over det hele på traseen. Dette gjelder for eksempel tuneller og grener i skogen. Etter uvær og snøfall må kontroll og rydding være en del av driftsplanen.
Sikkerhet bør ivaretas ved at det er færrest mulige krysningspunkter for andre mennesker og kjøretøy. I slike tilfeller må man sette opp skilt og evt inngjerding.
Man bør lage kjøreregler for bruk av traseen, for eksempel om det er lov å galoppere, hvilken retning man kjører med hest og vogn så to ekvipasjer ikke møtes, mm. Dette må skiltes.
Rundløypen må skiltes, slik at ikke besøkende eller gående begir seg på tur i løypen.
En rundløype på anlegget trenger ikke være en ren ridesti eller kjørevei, men kan kombineres som en aktivitetsløype for hest. En naturbane kan ha varierende underlag fra mykt til hard og fra flatt til bakke. Legger man inn små hinder som for eksempel stokker som man kan gå over og trær til å gå rundt, vil man til sammen få en naturbane som styrker beina til hestene, løsgjør, bedrer samspillet med rytter, osv.
Feltritt er en øvelse innen hestesporten som krever en ridebane med naturhinder, vann og kupert terreng. For hest er lengden på banen fra 1 til 2,5 km avhengig av nivået på klassen som skal starte. Banen kan være 3,1 km ved 2 stjernes internasjonalt og 3,5 km for 3 stjernes internasjonale stevner. For Ponni blir avstanden noe kortere.
Ved planlegging av en feltrittsbane er det en fordel om man tar med en autorisert feltrittsbanebygger med i planleggingen, og at dette gjøres i forbindelse med planlegging av grunnarbeider for hele anlegget. Dette fordi traseen høyst sannsynlig vil ha varierende grunnforhold ettersom om den går på jordet, i skog, på fastmark, etc, og vil dermed trenge forskjellige lokale tiltak.
Selve oppbyggingen er avhengig av grunnforholdene. Noen steder kan det være som det er, andre steder må man ha drenerende tiltak, eller det kan være steder der man bør bygge opp grunnen, ved at man tar bort det aller øverste humuslaget, legger veiduk og så et topplag av subbusholdige masser på minimum 10-15 cm. Er det steinholdige masser kan man droppe duken, men legge på subbus etter behov. Flis og grov bark kan benyttes på stier, men vil råtne og bli gjørmete slik at man må spe på med ny flis ved behov.
Skal det være vanngrav eller basseng må det planlegges slik at vann ikke renner bort og at grunnen i bassenget tåler hest i galopp gjennom vannet.
Det bør være fri høyde på opptil 3 meter over det hele på traseen. Dette gjelder for eksempel tuneller og grener i skogen. Etter uvær og snøfall må kontroll og rydding være en del av driftsplanen.
Sikkerhet bør ivaretas ved at det er færrest mulige krysningspunkter for andre mennesker og kjøretøy. I slike tilfeller må man sette opp skilt og evt inngjerding.
Hindrene som vil være spredd rundt om i banen, vil feltrittsbanebygger planlegge og bygge i samarbeid med klubben.
Feltrittsbanen må skiltes, slik at ikke besøkende eller gående begir seg på tur i løypen ved bruk.
Fremtidsrettet
Egen rundløype på anlegget som er merket for ridende/kjørende er forebyggende i form av at det blir fler og fler mennesker som ferdes i naturen.
Kostnadsdrivende
Grunnarbeider rundt bekker og dråg
Relevante lenker
- Hesten som ressurs – 5. Ferdsel med hest https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/hesten-som-resurs—lokal-
naringsutvikling2/id2601834/?ch=5 - Nettsiden Hest i trafikken
https://www.hestitrafikken.no/ - Brosjyre om naturbane
https://www.agria.no/globalassets/no/dokumenter/stopp-halthet/lag-din-egen-naturbane.pdf
