Arealbehov til hestesportanlegg

Størrelsen på tomten der man ønsker å etablere et hestesportanlegg, er med på å bestemme både hva man bygger, hvordan man bygger det, antall hester og setter i tillegg rammer for driften.

Skal man bygge ut et allerede eksisterende sted, så vil det være noen flere begrensninger enn om man bygger nytt.

Skal man bygge ut et allerede eksisterende anlegg, vil bygninger og den eksisterende bruken av området sette noen begrensninger. Et nytt anlegg må ha god nok plass til at man kan ivareta god dyrevelferd og at anlegget kan driftes økonomisk forsvarlig.

Har man et relativt lite areal, kan man bygge mer kompakte bygg til stall, ridehall og tilleggsrom i flere etasjer, for å utnytte plassen bedre, enn om man bygger flere bygg i én etasje.

En fordel ved å lage flere bygg er at man får enklere konstruksjoner, brannsikring og man kan i mange tilfeller utnytte tomten bedre ved at man kan tilpasse de enkelte elementene i terrenget.

Nedenfor er det ført opp noen omtrentlige tall for arealbehov, som man kan bruke som et grunnlag for et anlegg beregnet for 10 hester i en stall, og deretter gange opp etter behov. Alle tall er derimot avhengig av plassering, løsninger, størrelse på rideflater, kommunale normer, byggemetoder osv. Tallene er også satt opp ut fra kravene fra Mattilsynet.

Oppsummert kan man si at man trenger 8-10 mål for et middels til stort anlegg for 10 hester.

Bygger man et hestesportanlegg på et gårdsbruk der man skal produsere grovfôr selv og ivareta komposten, må disse arealene medregnes i tillegg.

På et gårdsanlegg vil også antall hester og størrelser på for eksempel ridebaner og ridehall, være avgjørende for om man kan anse hesteholdet som stedbundet næring og dermed forenkle blant annet byggesøknader.

Stallbygg med tilleggsrom	ca. 30 m x 10 m – 300m2
Ridehall	20 m x 40 m rideflate + bæring og område rundt. ca.1100 m2	20 m x 60 m rideflate + bæring og området rundt. ca. 1600m2
Tilleggsrom ridehall	6-10 m x 40 m + bæring. ca. 400 m2	6-10 m x 60 m + bæring. ca. 600 m2
Ridebane ute	20 m x 40 m rideflate + ca. 1 m rundt banen. ca. 900m2	20 m x 60 m rideflate + ca. 1 m rundt banen. ca. 1300m2
Paddocker ute + stier	300 m2 pr hest – ca. 3000 m2
Område til utegang	300 m2 pr hest – ca. 3000 m2	Liggehall og foringsplass Ca. 10 m2 pr hest. ca. 100 m2
Kompost-, flis- og grovfôrlager	Ca. 70 m2 /pr 1 mnd. forbruk
Parkering inkludert vei	Ca. 200 m2	Ca. 10 m2 pr tilskuer
Parkering hengere/stevner inkl vei	Ca. 35 m2 pr henger + bil	Lastebiler 50 m2
Vrimlearealer, veier og stier	Opp mot 1500 m2

Kostnadsdrivende

Bygninger som er i flere etasjer og der man har mange funksjoner i samme bygg, gir økte kostander i forhold til brannsikring, løfteplatform, rømningsveier, mm

Fremtidsrettet

Mange naboland har ganske like Lover og forskrifter som Norge, men det er også ulikheter som på sikt kan føre til at det blir strammet inn på krav til bygg og uteområder i Norge.

• I dag har mange anlegg små uteområder til hestene og det bygges fortsatt små områder selv om anbefalingen i retningslinjene sier mer. Om minsteareal blir lagt inn i forskrift vil følgende være at man risikerer å måtte redusere antall hester som er oppstallet, eller at man må rullere på å ha hestene ute. En klar anbefaling er derfor at man i alle nyanlegg, følger minimumskravene til uteareal pr hest som står i retningslinjene. 
• I naboland har det vært diskutert om man skal ha hviletid for bruk av beiter og paddocker med gress. Et slikt krav vil kunne sette stopper for bruk av areal i perioder/år, slik at man på samme måte som med krav om størrelse på uteområdene, kan risikere å måtte redusere antall hester, eller at man må rullere på å ha hestene ute. Det er derfor viktig at man sørger for store nok uteområder.

Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav, sier noe om hvor mange daa fulldyrket jord pr gjødseldyrenhet, som et anlegg må ha for å kunne ivareta gjødsel fra hestene på anlegget. Dagens tall kan endres og gjøre at man må endre antall hester eller man må inngå avtale med mottak i 10 år.

Antall forenheter pr daa er et annet tall som kan påvirke om et hestehold kan ses på som stedbundet næring. Økes det, må man enten redusere antall hester eller inngå avtale med annen leverandør i 10 år.