Et nytt hestesportanlegg bør så langt som mulig planlegges, bygges og driftes med en grønn profil.
Det er ikke bare bra for miljøet, men er også økonomisk smart.
Et hestesportsanlegg har mye å tjene på å planlegges, bygges og driftes med en grønn profil.
Ved å lage et bærekraftig anlegg som får lang levetid, utnytter energien godt, blir bygget med lavt klimagassutslipp og som i tillegg gir lave drifts og vedlikeholdskostnader, blir det en vinn vinn situasjon for alle.
En grønn profil må det planlegges for helt i starten av planleggingen, slik at det stilles krav til entreprenør i både byggefasen og ved tildeling av anbud.
En grønn profil for et hestesportanlegg kan omfatte noe av følgende:
Det brukes mye strøm til belysning og drift av anlegget. Med store takflater på stall og eventuelt ridehall, kan man planlegge for bruk av solceller. Får man energioverskudd kan man selge dette og dermed redusere driftskostnadene.
Varmt vann og oppvarming av bygg kan gjøres for eksempel med jordvarme, eller enkle mindre løsninger som å utnytte varmen fra hestemøkk.
Det er stort vannforbruk på et anlegg. Er anlegget koblet opp mot offentlig anlegg hvor man er momspliktig, kan en oppdeling av vannet i hva som er momspliktig og hva som ikke er det, være en økonomisk fordel. Som i tillegg kan motivere til at man er sparsomme med vannforbruket.
Spareløsninger bør være en del av forbruksløsningene for «menneskeavdelingene».
Varmtvann bruker man mer av om det er lett tilgjengelig. På større anlegg kan man benytte kortløsninger der for eksempel oppstallørene betaler for bruk av varmt vann.
Det blir mye plast, papp, hestesko og annet fra både kafeteria, toaletter og stalldrift.
Anlegget bør ha et godt system for sortering og resirkulering.
Et hesteanlegg kan spare miljø og økosystem på mange måter. Avrenning fra uteområder, lager for hestemøkk og gjødsling av beiter er noen av områdene man bør lage planer og tiltak for.
I jorden er det egne små økosystemer som blir redusert ved hard nedbeiting, komprimering og dårlig vedlikehold. En plan for lufting av bakken, hviletid på områder og riktig gjødsling, vil kunne gi økosystem i jorda og gresset best mulig forhold og gir en gevinst for klimaet.
Innkjøp av grovfôr, kraftfôr, ridebanesand osv. fra utlandet eller andre steder med lang transportvei bør reduseres til et minimum. Og om mulig unngås.
Anlegget bør legge til rette for adkomst med sykkel, buss eller via gangveier. Det bør også være mulig for brukere av anlegget å ha egnede garderober med låsbare skap. Da slipper man å være avhengig av å ankomme med bil fordi man må ha med seg mye mellom hjem og stall.
Inneklima er viktig både for hester og mennesker. Ved å bygge «menneskeavdelingene» med god isolasjon og god ventilasjon, får man lite varmetap til omgivelsene og samtidig et godt inneklima.
Alt av materialer bør vurderes med tanke på miljøpåvirkning, både produksjon, klima, transport og avfallsrester. I tillegg bør man vurdere dette også sett opp mot levetid.
Alt av emballasje, bygningsrester osv. skal sorteres. Og det bør det stilles krav til at materialer også resirkuleres.
Jordmasser og fjell som må sprenges bort bør vurderes og eventuelt renses før det fraktes til deponi eller brukes andre steder.
Fremtidsrettet
Grønne bygg og grønn profil er et fokusområde. Dette kan det komme strengere krav til i framtiden.
Kostnadsdrivende
Energiløsninger er kostnadskrevende, men med riktig planlegging og gode løsninger, vil man kunne redusere driftskostnadene.
TIPS:
Legger man vekt på en grønn profil i anlegget, kan dette gi muligheter for å søke ekstra midler til anlegget.
FEI (Fédération Équestre Internationale) har laget Bærekraft bok for arrangører.
EEF (European Equestrian Federation) har laget Bærekraft strategi.
NIF (Norges Idrettsforbund) har laget Norges Idrettsforbunds bærekraftstrategi.
NRYF (Norges Rytterforbund) har Morgendagens ryttersport.
Under sidene til Stiftelsen Hästforskning kan man søke opp mange forskningsprosjekter, som gir konkrete tiltak.
På Norsk Hestesenters sider finner man KSL-standarden – Bransjestandard hest.