Hestesportanlegget står og faller på økonomi. God finansiering til byggingen samt god nok inntekt til drift og vedlikehold, er avgjørende for et godt anlegg som har sunn økonomi over tid.
Et viktig og stort arbeid må derfor legges ned i realistiske budsjetter for både bygg og drift.
Budsjettering av planleggingsfasen, bygg og drift av et hestesportanlegg er krevende og har mange både muligheter og hindringer.
Det kan derfor være en god ting å få en med budsjetteringserfaring til å stå for arbeidet evt i samarbeid med en som er god til å formidle gode søknader og oppfølging av disse.
Et annet godt råd i denne fasen er å oppsøke kommunen og andre tilsvarende hestesportanlegg for gode råd og bistand.
Første fase i planleggingen av et hestesportanlegg, som man på det stadiet heller ikke vet om blir realisert, kan bli kostnadskrevende. Skal man begynne planleggingen må man ha en kapital i bunn, som man kan risikere å miste om anlegget ikke blir realisert.
Hvor stor denne summen må være avhenger av størrelsen og komplisteten i det som skal bygges.
Når de første planer og skisser for et hestesportanlegg er laget, må man innhente noen ca. priser på hva byggeprosjektet vil kunne koste. Til dette trenger man tegninger som gir et godt grunnlag for tilbydere å beregne ca. kostander på. Her er det viktig at man er realistisk og legger inn en stor del ekstra kostander, da erfaring viser at pristilbudene som man innhenter ikke dekker alt som kommer i neste fase.
I tillegg til pris for byggingen, må man lage et så realistisk driftsbudsjett som mulig.
Når planene for bygging av anlegget har kommet til det stadiet der finansiering, godkjenninger for bygging av kommune og fylke er laget, vil man måtte justere både kostander for bygging, inntekter og drift. Disse justeringene må man også regne med etter at utlysninger og skriftlige avtaler er inngått.
Regnskap for prosjektering og bygging
Det må etableres eget regnskap for prosjektet og aller helst med egen bankkonto, billagssystem og system fro attestasjon og anvisning.
Det finnes en rekke steder og skaffe midler til et hestesportanlegg. Noen av dem er beskrevet i stikkord nedenfor.
Tippemidler kan gis om man oppfyller kriteriene. Disse er at anlegget må eies av idrettslaget, man må ha rett til å bruke grunnen i minimum 30år, anlegget må være med i kommunal plan som omfatter idrett og fysisk aktivitet, være universelt utformet og det må være fullfinansiert.
Kommunale midler gis som regel når anlegget som ønskes realisert har kommet langt nok opp på prioriteringslisten i kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet.
Interkommunale midler kan man søke om dersom anlegget dekker flere kommuner. Det må da være to eller flere kommuner som samarbeider om å bygge og drifte et anlegg
Tilskudd fra fylkeskommuner gis i noen tilfeller.
Dugnadsarbeid kan prises ut fra hva et eksternt firma ville ha tatt for jobben. Summen kan tas inn finansieringsplanen.
Momskompensasjon kan man søke om å få innvilget i etterkant av anlegget er bygget.
Spillemidler til utstyr kan gis etter søknad.
Krafttak for ridebanebunn er en ordning Norges Rytterforbund vedtok i 2009.
Agria Naturbane er et tiltak i #stopphalthet hos hester der man kan søke om midler til etablering av naturbane.
Sparebankstiftelsen, Gjensidige stiftelsen, lokale sparebanker, Stiftelsen Dam og en mengde andre stiftelser som gir støtte både til materiell, lokaler, men vel så mye til aktiviteter og utstyr til aktiviteter.
Gaver, sponsorer, spleiselag og andre samarbeidspartnere
Lån for å finansiere resten av anlegget må man regne med. I mange tilfeller kan man få lånegaranti fra kommunen.
Underveis i planleggingen kan det å beregne livssykluskostander, være en god ting å bruke tid på, da materiell og materialer på et hestesportsanlegg slites mye.
Velger man materiell og materialer som vil koste mye i vedlikehold og har kort levetid, vil dette kunne koste mer enn å bruke noe dyrere, men mer holdbare materiell og materialer, som i tillegg har lengre levetid og mindre vedlikehold.
LCC viser mao hvilke løsninger som er billigst på sikt og samtidig gir det årskostnader som viser hva bygget koster pr år i drift.
Kostnadsdrivende
Prosjekteringen av anlegget kan blir dyrere jo flere runder man må gå med eksterne konsulenter.
TIPS:
Ved innhenting av priser på kostander for bygging i første fase ut fra grovskisser, så skal man være obs på at ca. prising kan variere mye ettersom hvilket firma man spør. Det kan derfor være en god ide å innhente noen ca. priser fra flere firmaer på de store oppgavene som grunnarbeider og større bygg.
Når man budsjetterer bygge kostnadene i første fase er det viktig at man er så realistisk som mulig, da det er dumt å måtte endre og kutte planene i neste fase pga at man har ønsket mer enn hva finansieringen vil dekke.
Ved budsjetteringen av bygg og drift, er det viktig at man ser på og tar med i vurderingen de mange sparetiltak i bygg og dermed drift, som er beskrevet i de enkelte bygge detaljene i denne veiledere.
Kostandene ved bygg og drift kan variere stort fra de første budsjetteringene, til den faktiske regningen foreligger. Det er derfor viktig at man inngår gode skriftlige kontrakter slik at man ikke kommer i en situasjon der hele byggeprosjektet stopper opp.
Ved budsjettering for driftskostnader, så er det viktig at man tenker igjennom en hel dag på anlegget i forhold til for eksempel ansatte og arbeidsmiljøloven, etc.
Relevante lenker
Momskompensasjon
https://lottstift.no/for-frivilligheten/sok-momskompensasjon-pa-idrettsanlegg/
Spillemidler til utstyr https://www.idrettsforbundet.no/contentassets/abccdeef02354c9199d3a79b87ee36e9/godkjent-utstyr-2020-2021-liste-2021.pdf
Anleggsregisteret.no om tilskuddsordning
https://www.anleggsregisteret.no/anlegg-for-idrett-og-fysisk-aktivitet/