Energiforbruket til et hestesenter vil variere etter størrelse, hvordan det bygges og hvilke løsninger som velges.
En god plan som kan imøtekomme behovene, bør i tillegg bestrebe seg på å planlegge for en «grønn» løsning. Alternative energiløsninger og energisparende tiltak er bra både for miljøet og økonomien til hestesenteret.
For mange eldre hestesentre er strømutgiftene en av de største utgiftene i driftsregnskapet. Ved nybygg bør man legge inn løsninger som vil gi stedet så lave strømutgifter som mulig, og dermed bidra til en sunn driftsøkonomi.
Dagens teknologiløsninger åpner for nettopp dette, men man bør også bygge slik at det er mulig å implementere nye fremtidige løsninger.
Brannsikkerhet og sikkerhet for hestene er et område man må ha søkelys på ved planlegging av ulike typer installasjoner.
Behovsplan
Før man bestemmer seg for energiløsning er det viktig å se på behovene til hestesenteret.
En god oversikt kan man lage ved å lage tabell over strømbehovet.
I den fyller man ut behov for belysning, varme, strømgjerder, varmtvann, vannkar med frostsikring ute, varmekabler på vannrør, kjøkkenmaskiner, vaskerom, kontorer, egne strømkurser til hovslager, hestebiler, hestemaskiner som solarium, walker m.m.
Tekst | Antall | Watt | Timer | Dager | Summering | |
Når behovene er definert kan man begynne å se etter løsninger.
Her fins det flere muligheter for strøm og varme. Blant annet:
- Strøm fra energiselskap
- Solceller på taket til ridehall eller stallbygg
- Oppvarming via jordvarme, flisfyring, vedfyring, forbrenning av hestegjødsel, luft til vann, fjernvarme osv.
- Varmegjenvinning
- Isolering
- Vinduer for dagslys
Det må i tillegg planlegges for energibesparende tiltak.
I alle rom bør det være føler eller timer, slik at lys ikke blir stående på unødvendig. Eksempler på steder som er viktig å ha tiltak er belysning for ridehall og utebane, som trekker mye strøm.
Temperaturfølere i rom der man kan senke temperaturen, når de ikke er i bruk over tid.
Automatisk dørlukking er et energibesparende tiltak fordi dører og porter går opp og igjen i ett sett på et hesteanlegg. Dører blir ofte stående oppe, fordi man enten leier hest eller har noe i hendene, når man går ut eller inn av en dør. Ved å installere automatikk med timer og sikring som gjør at den går opp igjen ved motstand, vil dette kunne gi besparelser på energibruken.
For å lette oppfølgingen av anlegget er sentral styring for eksempel via app på mobil/nettbrett, en god løsning. I dag fins det mange styringssystemer som kan gi drifter av anlegget god kontroll og oversikt over energibruk. En samlet kontroll på strøm, varme, ventilasjon og brann kan gi en betydelig besparelse.
Hele anlegget skal planlegges etter NEK 400, eventuelt NEK 400 landbruk. Dette vil sikre at man unngår brann i anlegget. Alt av betjening for elektrisk anlegg skal være universelt utformet.
Noen viktige punkter er :
- Strøminntak og tavle/sikringsskap skal være i eget rom (branncelle av klasse EI30) som ikke har ventilasjon eller åpne kanalføringer til de andre rommene i bygningen.
- Elektriske installasjoner i bygg for husdyrhold skal være sikret med jordfeilbryter. Kurs for ventilasjonsanlegg bør utstyres med jordfeilvarsler og være koblet utenom jordfeilbryter.
- Det skal være overspenningsvern.
- Man må planlegge for nødstrøm dersom stallen ikke klarer å få nok luftsirkulasjon ved undertrykk, om man har brønn med vannpumpe eller til nødlys.
- Det er viktig at det monteres nødstrømsbatteri på brannvarslingssystemer, elektroniske dørlåser og andre viktige tekniske installasjoner.
- Ledninger og elektriske installasjoner skal ikke plasseres slik at hester får tilgang til dette. Ledninger skal heller ikke ligge inntil høy, strø eller tilsvarende.
- Ovner som skal stå i stall eller i tilstøtende rom der man ser alt som en helhet, skal ha IP54 for å kunne være godkjente og lamper bør ha IP65. IP i tavlerommet er minimum IP45.
- Jording er viktig for sikkerheten til dyr og mennesker. Dette er spesielt viktig så hestene ikke får støt i drikkekar.
Elektrisk utstyr skal vedlikeholdes, og det må sørges for nødvendig renhold. Det gjelder særlig for å hindre overoppheting av elektriske motorer, for eksempel vifter. Hesteholder skal kunne dokumentere skriftlig at pålagt tilsyn med el-installasjoner er gjennomført.
TIPS: Ikke alle oppvarmingsløsninger vil gi nok varme ved veldig lave utetemperaturer. I slike tilfeller må man måtte belage seg på tilleggsvarme. Dette kan være fordyrende utgift, man må derfor vurdere kostnad for ekstra isolering opp mot kostand for tilleggsvarme.
En god løsning for å unngå brannfare og trekk er å ha vannbåren varme i gulv eller radiatorer. Legger man rør i gulv skal disse ikke ligge i selve hesteboksene, da det vil tørke opp strøet og skape støv. Har man vannbåren varme i stallgangen skal man legge inn rutiner der stallgulvet kostes kun når hester er ute.
Kostnadsdrivende
Mange energibesparende tiltak har store investeringskostnader, men gir lavere driftskostnader og på sikt blir innvesteringene tjent inn.
Fremtidsrettet
Tekniske løsninger kan gi nye fremtidige muligheter. Så det å legge ned rør til vannbåren varme i støp, selv om man ikke i starten planlegger ett fyringsanlegg er allikevel en billig og god investering.
Annet
- NEK 400:2022 — Norsk Elektroteknisk Komite (NEK)
- Retningslinjer til forskrift om velferd for hest
- Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) – Lovdata
- Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg – Lovdata
- Byggteknisk forskrift (TEK17) – Direktoratet for byggkvalitet (dibk.no)