En veldig viktig del av planlegging er å beregne hvordan logistikken er under bygging, og hvordan logistikken og løsningene vil fungere på anlegget når det er i drift.
Et hestesportsanlegg som har dårlig logistikkplaner vil kunne bli dyrt å bygge, samt at driften av anlegget både kan bli arbeidskrevende, øke risikoer for skader på mennesker og bygg, samt redusere aktivitetsmuligheter.
Foto: Getty Images/iStockphoto
Under bygging av anlegget må det være planlagt slik at rekkefølge, mellomlagring osv. ikke medfører forsinkelser og merkostnader.
Planlegger man et anlegg der man skal ha ansatte, vil lønnskostnadene utgjøre en stor del av de samlede utgiftene. Tid er penger. Jo lengre tid man bruker på en oppgave, jo mindre tid er det til andre ting. Bruker man for eksempel 1 min mer pr hest og man har 40 hester er det 40 minutter pr dag og hele 242 timer i løpet av et år. Om man lønner en ansatt med ca. 150 kroner timer er det ca. 36.000, – i året. Dette er regnestykker som må tas med ved planlegging av anlegget og driftsbudsjettet. Midlene eller tiden kunne blitt brukt til å videreutvikle stedet, vedlikehold eller på brukerne og aktiviteter.
Besøkende, publikum og andre som ikke skal håndtere hest, skal kunne bevege seg fra adkomst til tribuner eller andre rom uten å måtte krysse veier hvor hester ferdes.
Transportveier for hest, mennesker, eller varer/grovfôr etc. må heller ikke legges slik at det kan oppstå farlige situasjoner for mennesker, hester eller at bygninger, gjerder og annet kan få skader.
Plassering av de enkelte elementene må tilpasses tomten på en slik måte at en fremtidig utvidelse ikke vil medføre, for eksempel, at publikum må krysse veier hvor hester ferdes.
Fôring og fôringsmetoder
- Plassering av fôrrommet i forhold til stallen er viktig for å få en enklest mulig fôringssituasjon. Det bør være fôrrom på samme plan som stallen og man bør kunne gå kortest mulig med fôringstraller etc.
- Grovfôr som gis fra tralle er for eksempel mer tidsbesparende, enn om man skal pakke fôr i poser, for så å bære dem til den enkelte hest.
- Kraftfôr kan gis via kraftfôrautomater i boksene som enten fylles på manuelt eller via silo.
- Bokser der man kan fôre fra utsiden er tidsbesparende i motsetning til om man må gå inn i alle boksene.
- Mange fôrtyper og fôr som må bearbeides før fôring, kan være både upraktisk og tidskrevende.
Vanning av hestene
- Det å bære vann til hester er tidskrevende.
- Dersom man ikke har automatiske drikkekar i stallen eller på uteområdene, er det viktig å planlegge for vannpåfyllingsmuligheter i nærheten av hestene. Det er tungt å tidskrevende å bære vann over lange avstander.
Leiing av hester inn og ut
- En stor del av tidsforbruket på en stall går med til å leie hester inn og ut av paddocker. En gangavstand på 50 meter ekstra for hver hest kan utgjøre mange timer i løpet av et år. Kortest mulig avstand mellom stall og luftegård er derfor et viktig mål i planleggingen.
- Paddocker som går rett ut fra boksene er tidsbesparende, da man slipper å leie hestene ut, men man har til gjengjeld mindre uteområder for hestene.
Rengjøring av stallgang
- Det finnes elektriske feiemaskiner som vil spare tid på kosting av stallgangen.
Utegang
- Skal hestene være oppstallet på utegang, gjelder de samme prinsipper om å sikre korte avstander for ansatte, fôring, vanning, renhold, mm.
Påfyll av grovfôr og kraftfôr til lager
- Fôrer man med tørt høy i små baller er det en fordel med kort vei fra grovfôrlageret til fôrrommet i stallen.
- Bruker man rundballer, bør det være port inn til fôrrommet slik at man kan kjøre rundballene helt inn.
- Leveranser som kommer på paller bør kunne kjøres inn med jekketralle, slik at man unngår bæring av én og én sekk.
Redskaper i forhold til arbeidskraft
- Det fins en rekke løsninger som kan redusere bruk av arbeidskraft. Er møkking av bokser inkludert i oppstallingen, finnes det traller som bidrar til møkking inne og små biler med vakumsug til bruk i uteområder.
- Man kan lage luker i gulv til utmøkking, som går enten til møkkakjeller, via transportbånd eller ved hjelp av vakumsug.
Tjenester
- Har man ansatte som skal legge på dekken og leie ut, vil det å måtte legge på belegg, bytte dekken osv., ta ekstra tid, som gir økte kostnader.
Korteste vei fra salrom til hest
Det er mye utstyr så avstanden bør være minimal.
Korteste vei fra hest til tørkerom
Det kan bli mange runder med bæring for ansatte om de tar av og på dekken.
Korteste vei fra boks til redskaper for møkking og tømming av trillebår
Noen bokser krever to tømminger av trillebårer. Bruker man ansatte vil det medføre mye tid til gåing dersom det er lang vei til både redskaper og tømming.
Hest og publikum skal ikke krysse hverandres veier
Det skal være mulig å komme til anlegget uten å måtte krysse en vei der hester ferdes.
Det skal være inngjerdinger slik at løse hester ikke kan komme til publikum
Det skal være god inngjerding mellom ferdselsveiene og med porter på sikre plasser.
Hest, mennesker og biler
Ridestier, parkeringsplasser og ferdselsårer for menneskene må være slik at det ikke kan oppstå farlige situasjoner
Lastebiler som kommer for å hente hestemøkk, renovasjonsbiler, leveranser av flis eller fôr, må ha en oversiktlig kjørevei, med mulighet for snuplass.
Lasting på og av med hest
Ved stevner eller annen transport av hest til eller fra, skal det være egnet sted, som ikke er der øvrige besøkende parkerer og ferdes.
TIPS: Når skisser over anlegget er laget. Tenk dere en arbeidsdag på stedet, samt en dag med stevne. Hva er bra, og hva bør endres på.
Noen løsninger kan være fordyrende å bygge, men gi mindre driftsutgifter, slik at man kan ha mer midler til å betale for eksempel lån
Fremtidsrettet
- Driften kan endres med tiden og det kan for eksempel bli behov for flere parkeringsplasser, en ridebane til, etc. Dette bør man ha med seg i planleggingen av anlegget.
- Legger man opp til dugnadsstall der det ikke er så farlig med litt lange veier å gå, så vil det kunne gi merkostnad om man endrer til ansatte. Planlegg derfor som om det skal være ansatte på stedet.
Kostnadsdrivende
Gode løsninger for logistikk trenger ikke gi merkostnad